2. Oversikt over saksgangen og begrepsdefinisjoner

Ved å få tilsendt kopi av alle vedtak skal statsforvalteren kunne vurdere om det er behov for tilsynsmessig oppfølging eller eventuelt for overprøving etter § 4A-8 første ledd (1). Det ble forutsatt i lovbehandlingen av pbrl. kapittel 4 A at alle vedtak blir gjennomgått, slik at statsforvalteren har et grunnlag for å vurdere om det er behov for en nærmere kontroll av vedtakets lovlighet (2).  Hvis tvangen ikke har rettslig grunnlag, er den ulovlig. Ved å gå gjennom vedtakene kan statsforvalteren gripe tak i saker der det virker å være grunnlag for å stille spørsmål om bruken av tvang (3).

I utgangspunktet skal vedtakene gjennomgås fortløpende. Statens helsetilsyn anbefaler likevel at statsforvalteren sorterer vedtakene slik at vedtak som gjelder tvang som pågår eller som skal gjennomføres frem i tid, prioriteres fremfor vedtak hvor tvangstiltaket allerede er gjennomført. Vedtak som gjelder tiltak som allerede er gjennomført, har mindre behov for rask håndtering, og det er mer hensiktsmessig at statsforvalteren gir råd og veiledning som tilsynsmyndighet.

Videre anbefaler Statens helsetilsyn at statsforvalteren overprøver alle vedtak som varer lenger enn tre måneder så tidlig som mulig. Dette for å avdekke eventuelle ugyldige vedtak. For noen pasienter kan tvangen samlet sett vare over flere år. Ved vedtak som varer lenger enn tre måneder er det derfor spesielt viktig at statsforvalteren som kontrollorgan gjør en grundig vurdering av om vilkårene for tvang er oppfylt. Slike vedtak skal uansett overprøves i etterkontrollen etter § 4A-8 andre ledd. Rettssikkerheten for pasienten tilsier at overprøvingen bør skje så tidlig som mulig, så snart saken er godt nok opplyst. At statsforvalteren gjør en egen vurdering av vedtaket, vil også kunne gi en trygghet for pårørende. En tidlig vurdering av om vilkårene er oppfylt, vil samtidig bidra til en mer effektiv etterkontroll.

Hvis pasienten eller nærmeste pårørende klager på vedtaket, vil det ikke være grunn til å overprøve eller etterkontrollere vedtaket etter § 4A-8, siden disse ordningene er ment å ivareta samme formål. Det at det allerede er foretatt overprøving/etterkontroll, er likevel ikke til hinder for å ta en klage til behandling. Se for øvrig punkt 4.7 og 5.5 om forholdet mellom klage og overprøving/etterkontroll.

Figuren viser en beslutningsprosess for vedtak med flere trinn og pilretninger:

1. Startpunkt:
   • «Vedtak inn» er startpunktet.
2. Varighet over 3 md.:
   • Første beslutningspunkt: «Varighet over 3 md.»
   • Pilene går til «Overprøving» med spørsmålet «Full prøving – er lovens vilkår oppfylt?»
     • Hvis «Nei»: Pil til «Vedtak oppheves».
     • Hvis «Nei» igjen: Pil til «Vedtak endres».
     • Hvis «Ja»: Pil til «Vedtak til etterretning».

3. Varighet under 3 md.:
   • Beslutningspunkt: «Varighet under 3 md.»
   • Pilene går til «Gjennomgang» med spørsmålet «Tilsier opplysningene i vedtaket at lovens vilkår er oppfylt?»
     • Hvis «Nei»: Pil til «Vedtak oppheves».
     • Hvis «Ja»: Pil til «Vedtak til etterretning».

4. Tiltak gjennomført:
   • Pil fra «Tiltak gjennomført» til «Gjennomgang» med spørsmålet «Tilsier opplysningene i vedtaket at lovens vilkår er oppfylt?»
     • Hvis «Nei»: Pil til «Vedtak t.e., tilsynsmessig oppfølging».
     • Hvis «Ja»: Pil til «Vedtak til etterretning».

5. Etter 3 md.:
   • Beslutningspunkt: «Etter 3 md.»
   • Pilene går til «Etterkontroll» med spørsmålet «Er lovens vilkår fortsatt oppfylt?»
     • Hvis «Nei»: Pil til «Vedtak oppheves».
     • Hvis «Nei» igjen: Pil til «Vedtak om endret videreføring».
     • Hvis «Ja»: Pil til «Vedtak om videreføring».

Brukes om den løpende kontrollen som statsforvalteren gjør av helsetjenestens vedtak for å ha et grunnlag for å avgjøre om det skal gjøres nærmere undersøkelser av lovligheten av vedtaket. Statsforvalteren skal vurdere om opplysningene i vedtaket tilsier at vilkårene i pbrl. kapittel 4 A er oppfylt. Resultatet av denne prosessen er enten at statsforvalteren tar vedtaket til etterretning, eller beslutter å gjøre nærmere undersøkelser ved enten en overprøving (for vedtak med pågående tiltak) eller en tilsynsmessig oppfølging (for vedtak med gjennomførte tiltak). Dette er omtalt i punkt 3.

Den myndigheten statsforvalteren er gitt i § 4A-8 første ledd til å overprøve vedtak etter § 4A-5 av eget tiltak. Med overprøving menes at statsforvalteren skal kontrollere, vurdere og eventuelt omgjøre vedtaket.

Overprøving kan gjøres på bakgrunn av funn ved gjennomgangen, eller av andre grunner (f.eks. som følge av bekymringsmelding mv.). Overprøvingen innebærer at statsforvalteren skal gjøre en selvstendig vurdering av alle lovens vilkår. Det kan være nødvendig å foreta nærmere undersøkelser for å kunne vurdere om lovens vilkår er oppfylt.

Overprøvingen kan føre til at vedtaket blir opphevet eller endret, men utfallet kan også bli at helsetjenestens vedtak tas til etterretning. Dette er omtalt i punkt 4.

Brukes for å omtale den etterfølgende kontrollen som statsforvalteren skal gjøre etter § 4A-8 andre ledd når det har gått tre måneder fra vedtaket ble truffet. Hvis helsetjenestens vedtak ikke er overprøvd tidligere, må dette gjøres samtidig. Statsforvalteren skal fatte eget vedtak der den tvungne helsehjelpen enten blir videreført eller endret, eller helsetjenestens vedtak blir opphevet. Dette er omtalt i punkt 5.

Et mulig utfall av etterkontrollen. Statsforvalteren kan etter § 4A-8 andre ledd fatte vedtak om at den tvungne helsehjelpen videreføres for den perioden helsetjenesten har fattet vedtak om.

Å ta til etterretning brukes i denne retningslinjen der det ikke er aktuelt å foreta videre saksbehandling etter § 4A-8. Det vil si både der det ikke er avdekket mangler av betydning i gjennomgangen, og der statsforvalteren har funnet grunn til å overprøve vedtaket, men konkludert med at vedtaket ikke hadde feil og mangler som ga grunn til å omgjøre vedtaket.

Den pasienten utpeker, eventuelt den helsetjenesten utpeker etter pbrl. § 1-3 bokstav b. Se også punkt 6.3.

Adressat for statsforvalterens avgjørelser etter § 4A-8 er den som har fattet helsetjenestens vedtak, dvs. den som er ansvarlig for helsehjelpen. I avgjørelsen gjør statsforvalteren en vurdering av helsetjenestens vedtak som kan munne ut i vedtak om videreføring, endring eller oppheving. Statsforvalterens vedtak bør derfor adresseres til helsetjenesten, som er ansvarlig for gjennomføring av helsehjelpen.

Kopi av vedtaket skal sendes til pasienten og pasientens nærmeste pårørende slik at de blir informert om avgjørelsen og muligheten til å klage, jf. fvl. § 27 og § 4A-6 første ledd. Kopi skal også sendes til den som har det overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen (person utpekt i kommunen/virksomheten).

I forarbeidene står det at pasientens verge skal varsles hvis pasienten ikke har nære pårørende, jf. pbrl. § 1-3b.

Når statsforvalteren ved overprøving av helsetjenestens vedtak tar vedtaket til etterretning, skal statsforvalterens skriftlige vurdering sendes til den som er ansvarlig for helsehjelpen, med kopi til pasienten, pasientens nærmeste pårørende og den som har overordnet faglig ansvar for helsehjelpen.

Ved klage fra pasienten eller pasientens nærmeste pårørende, jf. § 4A-7, skal statsforvalterens avgjørelse adresseres til klageren, eventuelt med kopi til pasienten/nærmeste pårørende som ikke har fremsatt klagen. Kopi av statsforvalterens vedtak i klagesaken skal også sendes til den som er ansvarlig for helsehjelpen og den som har det overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen.