3. Gjennomgang av mottatte vedtak

Som nevnt innledningsvis i punkt 2.2, anbefaler Statens helsetilsyn at statsforvalteren overprøver alle vedtak med tiltak som varer lenger enn tre måneder ved mottak. En slik ordning gir økt rettssikkerhet for pasienten, og disse vedtakene må uansett overprøves ved etterkontrollen. Dette punktet i veilederen omhandler derfor statsforvalterens løpende gjennomgang av de øvrige mottatte vedtakene, som har

• pågående tiltak som varer kortere enn tre måneder, eller
• tiltak som er gjennomført.

Figuren viser en beslutningsprosess for vedtak med flere trinn og pilretninger:

1. Startpunkt:
   • «Vedtak inn» er startpunktet.
2. Varighet over 3 md.:
   • Første beslutningspunkt: «Varighet over 3 md.»
   • Pilene går til «Overprøving» med spørsmålet «Full prøving – er lovens vilkår oppfylt?»

3. Varighet under 3 md.:
   • Beslutningspunkt: «Varighet under 3 md.»
   • Pilene går til «Gjennomgang» med spørsmålet «Tilsier opplysningene i vedtaket at lovens vilkår er oppfylt?»
     • Hvis «Nei»: Pil til «Vedtak oppheves».
     • Hvis «Ja»: Pil til «Vedtak til etterretning».

4. Tiltak gjennomført:
   • Pil fra «Tiltak gjennomført» til «Gjennomgang» med spørsmålet «Tilsier opplysningene i vedtaket at lovens vilkår er oppfylt?»
     • Hvis «Nei»: Pil til «Vedtak t.e., tilsynsmessig oppfølging».
     • Hvis «Ja»: Pil til «Vedtak til etterretning».

Formålet med gjennomgangen er å fange opp mangelfulle vedtak som bør undersøkes nærmere, enten ved overprøving eller ved tilsynsmessig oppfølging. For at rettssikkerheten skal bli ivaretatt, forutsetter Statens helsetilsyn at alle vedtak blir gjennomgått og vurdert.

Vedtak med pågående tiltak skal gjennomgås fortløpende, og senest innen tre uker. Av rettssikkerhetsmessige grunner anbefaler vi at statsforvalteren prioriterer vedtak som omhandler helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, jf. § 4A-5 andre ledd.

For vedtak der helsehjelpen allerede er gjennomført, bør gjennomgangen skje senest innen seks måneder, se videre under punkt 3.4. Statsforvalteren bør her prioritere vedtak hvor det er sannsynlig at det vil bli truffet nye vedtak om tvungen helsehjelp.

Noen av de opplysningene som statsforvalteren vurderer i gjennomgangen, er sammenfallende med hva som skal registreres i NESTOR. Statsforvalteren bør derfor etablere rutiner for hvordan gjennomgangen og registreringen kan utføres på en mest mulig effektiv måte.

Saksbehandlingen krever som regel både juridisk og helsefaglig kompetanse. Statsforvalteren må sikre at behovet for nødvendig kompetanse blir ivaretatt.

I loven er det ikke stilt krav til hvordan statsforvalteren skal gjennomgå vedtakene. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 64 (2005–2006) s. 64) står det at «Ved å gå gjennom vedtaka kan tilsynet gripe tak i saker der det verkar å vere grunnlag for å stille spørsmål om bruken av tvang». Gjennomgangen må altså være så grundig at statsforvalteren har grunnlag for å ta stilling til om vedtaket bør undersøkes nærmere, eventuelt overprøves.

Det kreves ikke en reell overprøving av om vilkårene i pbrl. kapittel 4 A er oppfylt. Ved gjennomgangen er det nok at opplysningene i vedtaket tilsier at vilkårene er oppfylt. Statsforvalteren kan i så fall ta vedtaket til etterretning.

De fleste vedtak om tvungen helsehjelp er utformet etter vedtaksmalen fra Helsedirektoratet. Hvis helsetjenesten ikke har brukt vedtaksmalen, må likevel alle temaene fra malen inngå i vedtaket. Vi har nedenfor omformulert overskriftene i vedtaksmalen til kontrollspørsmål for å lette gjennomgangen. Kontrollspørsmålene følger oppsettet i vedtaksmalen, og bør ses sammen med den veiledningen som Helsedirektoratet har gitt til vedtaksmalen. I veiledningen til vedtaksmalen er det beskrevet hvilken informasjon som skal fylles ut under de ulike overskriftene, noe som har betydning for hva statsforvalteren kan forvente av beskrivelser og begrunnelser, jf. fvl. §§ 17 og 25.

Kontrollspørsmålskjemaet ligger som vedlegg til retningslinjen. Ved gjennomgangen av hvert vedtak skal statsforvalteren opprette et internt notat (uten oppfølging) i saken, der skjemaet tas inn og kontrollspørsmålene besvares. Et slikt notat vil dokumentere vurderingene i saken og gjøre at de kan etterprøves, i tråd med god forvaltningsskikk.

Det er ikke godt nok at statsforvalteren skriver en merknad i saken om at opplysningene i vedtaket tilsier at vilkårene er oppfylt, eller at vedtaket er gjennomgått og tatt til etterretning.

I tillegg til kontrollspørsmålene må statsforvalteren også vurdere om vedtaket er kommet til rett statsforvalter.  

Enkelte kontrollspørsmål er knyttet til formalkrav som enkelt kan besvares med ja eller nei uten kommentarer. De vesentligste kontrollspørsmålene gjelder imidlertid krav om beskrivelser eller begrunnelser. Det er ikke gitt at beskrivelsene eller begrunnelsene finnes under de overskriftene der de mest naturlig hører hjemme. Vedtaket må derfor leses som helhet, og opplysninger må sammenholdes med eventuelle vedlegg før kontrollspørsmålene besvares.

Statens helsetilsyn forutsetter at helsefaglig kompetanse trekkes inn i gjennomgangen for å vurdere de helsefaglige opplysningene i vedtaket.

Hvordan eventuelle funn følges opp videre, avhenger av de funnene som er gjort i gjennomgangen. Statsforvalteren må vurdere om funnene tilsier at vedtaket skal undersøkes nærmere, eventuelt overprøves, jf. pbrl. § 4A-8 første ledd.

Ha en særlig oppmerksomhet på at helsetjenesten kan fatte vedtak som avløser hverandre, og som samlet varer lenger enn tre måneder. I disse tilfellene er det viktig å undersøke om det fremkommer av det nye vedtaket at helsehjelpen er evaluert i tråd med kravet i§ 4A-4 fjerde ledd. Hvis dette ikke er tilfelle, bør vedtaket vurderes for overprøving.

Hvis statsforvalteren kan svare «ja» på alle kontrollspørsmålene, tar statsforvalteren vedtaket til etterretning.

Vedtaket tas også til etterretning hvis de kontrollspørsmålene som er besvart med «nei», ikke har betydning for konklusjonen om at tvungen helsehjelp kan gjennomføres. Dette gjelder mangler som enkelt kan rettes opp uten at det får betydning for om vilkårene etter pbrl. § 4A-3 er oppfylt. Dette vil typisk være brudd på formalkrav som manglende opplysninger om at nærmeste pårørende er informert om vedtaket, eller at vedtaket ikke er datert, men tidsrammen for vedtaket er oppgitt. Statsforvalteren må likevel informere helsetjenesten om manglene, se punkt 3.3.1.1.

Det er ikke nødvendig å gi tilbakemelding til helsetjenesten om at vedtaket er gjennomgått og tatt til etterretning. Når helsetjenesten ikke hører noe fra statsforvalteren, må de kunne legge til grunn at vedtaket er kontrollert og funnet i orden.

Hvis gjennomgangen viser feil eller mangler i vedtaket, skal statsforvalteren gi helsetjenesten en skriftlig tilbakemelding der eventuelle lovbrudd og forbedringsområder blir påpekt. Råd og veiledning til forbedringsarbeid tas inn der det er aktuelt. Dette for å bidra til læring i helsetjenesten.

Det er ikke nok at statsforvalteren skriver merknad eller notat i saken om eventuelle lovbrudd, forbedringsområder og om råd og veiledning som er gitt.

Hvis opplysningene i vedtaket tilsier at vilkårene er oppfylt, men det er mangler ved vedtaket som har betydning for denne vurderingen, må statsforvalteren be helsetjenesten om et rettet vedtak. Dette vil også gi informasjon til pasienten og pårørende.

Ved pågående tiltak må tilbakemelding om mangler mv. og anmodning om rettet vedtak sendes raskt, og senest innen tre uker, jf. fristen i punkt 3.1.

Innholdet i selve overprøvingen er nærmere beskrevet i punkt 4.

Hvis statsforvalteren har svart «nei» på kontrollspørsmål som gjelder forutsetninger for at pbrl. kapittel 4 A kommer til anvendelse, jf. § 4A-2, bør statsforvalteren overprøve og oppheve vedtaket etter pbrl. § 4A-8 første ledd. For eksempel hvis

• helsehjelpen skal behandle en psykisk lidelse
• vedtaket gjelder isolasjon/skjerming (psykisk helsevernloven)
• pasienten er under 16 år
• vedtaket gjelder øyeblikkelig hjelp (hpl. 7)
• vedtaket gjelder pleie- og omsorgstiltak til person med psykisk utviklingshemning (hol. kap. 9)
• vedtaket gjelder tvangstiltak overfor rusmiddelavhengig (hol. kap. 10)
  
  

I slike tilfeller er det ikke hjemmel til å fatte vedtak etter pbrl. kapittel 4 A.

Ved pågående tiltak må statsforvalteren overprøve og oppheve vedtak der det er svart «nei» på kontrollspørsmål som gjelder vilkårene for å gjennomføre tvungen helsehjelp etter pbrl. § 4A-3. Dette gjelder særlig der det er mangler ved rettsanvendelsen. Hvis helsetjenesten har lagt til grunn feil forståelse av vilkårene eller brukt reglene feil, er det særlig grunn til å gjøre nærmere undersøkelser for å vurdere om vedtaket er ugyldig.

Hvis tvangen ikke har rettslig grunnlag, er den ulovlig. Uhjemlet tvang vil også være klart uforsvarlig. Det er derfor viktig at statsforvalteren ved behov gjør grundige undersøkelser og vurderinger for å kunne avdekke dette.

Det vil også være grunnlag for å overprøve og oppheve vedtak der grunnen til at kontrollspørsmål er besvart med «nei», er at det er mangelfull beskrivelse av pasientens helsetilstand eller der det ikke er godt nok begrunnet hvorfor vilkårene er oppfylt. Slike mangler i saksbehandlingen kan ha betydning for vedtakets gyldighet og bør derfor undersøkes nærmere. Hvis tiltaket er et alvorlig inngrep etter § 4A-5 første ledd, eller er et tiltak som skal gjennomføres hyppig, bør det stilles særlige krav til begrunnelsen.

Som nevnt i punkt 2.2 anbefaler Statens helsetilsyn at vedtak som gjelder tiltak som allerede er gjennomført, ikke prioriteres for overprøving. Vi forutsetter likevel av statsforvalteren gjennomgår vedtakene og vurderer om det er behov for å gi råd og veiledning.

Fremgangsmåten for gjennomgang av vedtaket vil i utgangspunktet være lik som for vedtak med tiltak som varer kortere enn tre måneder, jf. punkt 3.2. Statsforvalteren skal vurdere om opplysningene i vedtaket tilsier at vilkårene i pbrl. kapittel 4 A er oppfylt.

Hvis statsforvalteren kan svare «ja» på alle kontrollspørsmålene, eller manglene som avdekkes ikke har betydning for innholdet, jf. punkt 3.3.1, tar Statsforvalteren vedtaket til etterretning, eventuelt med informasjon om forbedringsmuligheter.

Hvis gjennomgangen viser feil eller mangler som nevnt i punkt 3.3.2, skal statsforvalteren gi helsetjenesten en skriftlig tilbakemelding der eventuelle lovbrudd og forbedringsområder blir påpekt. Råd og veiledning til forbedringsarbeid tas inn der det er aktuelt. Også i disse tilfellene blir helsetjenestens vedtak «tatt til etterretning», ettersom det ikke er aktuelt med videre saksbehandling etter pbrl. § 4A-8 når helsehjelpen allerede er gjennomført.

Ved alvorlige brudd på vilkår for bruk av tvungen helsehjelp, som manglende vurdering av samtykkekompetanse, vil det også kunne være aktuelt å følge opp med ytterligere tilsynsmessige undersøkelser. Tilsyn kan også være aktuelt der det er gjentakende feil fra samme helsetjeneste til tross for at det tidligere er gitt råd og veiledning.

Tilbakemeldingen skal sendes med kopi til den som har det overordnede faglige ansvaret, pasienten og pasientens nærmeste pårørende.