2. Innledning

Alle mennesker har rett til selvbestemmelse og personlig frihet. En viktig del av dette er å kunne bestemme over seg selv og sin egen kropp. Dette omtales gjerne som retten til personlig integritet, og inkluderer både fysisk og psykisk integritet. Legalitetsprinsippet betyr at myndighetene ikke kan gjøre inngrep i enkeltindividers personlige frihet uten tilstrekkelig rettslig grunnlag. Jo sterkere inngrep en person utsettes for, desto klarere må det rettslige grunnlaget være. Legalitetsprinsippet er tatt inn i Grunnloven § 113.

Helse- og omsorgstjenesteloven (heretter hol) kapittel 9 skal sørge for at rettssikkerheten til personer med utviklingshemming blir ivaretatt. Regelverket kommer til anvendelse overfor personer som har diagnosen utviklingshemming og der det er aktuelt å fatte vedtak om helse- og omsorgstjenester i hjemmet, kommunal helse- og omsorgsinstitusjon, i forbindelse med personlig assistanse (hol § 3-2) og i forbindelse med avlastningstiltak for pårørende til personer med psykisk utviklingshemming (hol § 3-6).

Kommunene har ansvar for å tilrettelegge tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming på en slik måte at det forebygger bruk av tvang og makt. Alle tilgjengelige og forsvarlige faglige tilnærminger skal benyttes for å unngå bruk av tvang og makt, og utfordringer skal først og fremst løses gjennom frivillighet og samarbeid med brukeren.

I tilfeller der bruk av tvang og makt ikke kan unngås, er formålet med hol kapittel 9 å hindre at personer med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Loven skal i tillegg forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Brukere som faller inn under lovens bestemmelser er i begrenset grad i stand til å ivareta egne interesser. Statsforvalteren har en sentral rolle i å ivareta rettsikkerheten til personer med utviklingshemming, da vedtak etter hol. kapittel 9 ikke kan iverksettes før de er godkjent av statsforvalteren. Obligatorisk overprøving er ment å sikre at lovens vilkår og krav blir overholdt når kommunen beslutter bruk av tvang eller makt. Statsforvalterens overprøving er en sentral rettsikkerhetsordning for brukere som utsettes for tvang.

Statens helsetilsyn har ansvar for den overordnede faglige styringen med statsforvalternes arbeid med overprøving av vedtak etter hol. kapittel 9. Retningslinjen «Fylkesmannens oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, Internserien 7/2011» (1) skal bidra til at statsforvalternes saksbehandling sikrer at rettssikkerheten til personer med utviklingshemming blir ivaretatt når det er behov for å iverksette tiltak for å hindre at de utsetter seg eller andre for vesentlig skade.

Denne rapporten ser på statsforvalterens rolle som kontrollorgan. Helsetilsynet har kartlagt hvordan vedtak etter hol kapittel 9 blir saksbehandlet hos statsforvalterne, og hvordan statsforvalterens overprøvinger kan forbedres for å sikre bedre rettsikkerhet for brukerne. I rapporten kommer vi med anbefalinger til forbedringer.