3. Bakgrunnen for gjennomgangen av vedtak

Statsforvalteren har en viktig rolle som kontrollorgan etter pbrl. kap. 4 A, og skal i tillegg fungere som klageinstans. Statsforvalteren skal motta kopi av alle vedtak, og har myndighet til å overprøve vedtak av eget tiltak. Dersom vedtaket har en varighet på over tre måneder, og vedtaket ikke er klaget på, skal statsforvalteren også av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for tvungen helsehjelp (etterkontroll).

I 2022 mottok statsforvalterne totalt 5050 vedtak etter pbrl. kap. 4 A. Av disse hadde 2292 vedtak en varighet på over tre måneder. Av de 5050 vedtakene fra 2022 ble bare 19 vedtak klaget på. Tall fra 2023 viser at det ble fattet 5661 vedtak og at 2689 av disse hadde varighet på over tre måneder. I 2023 behandlet statsforvalteren 33 klager.

Som tallene over viser, fatter helsetjenesten mange vedtak om tvungen somatisk helsehjelp, men det er få klager på disse vedtakene. Statsforvalteren kan overprøve og etterkontrollere vedtak, uten at det foreligger en klage. Dette er en ekstra rettssikkerhetsgaranti. Dermed er det viktig at statsforvalternes praksis for overprøving og kontroll er harmonisert og i tråd med regelverket, slik at denne rettsikkerhetsgarantien er reell.

Tilsynserfaringer viser også at regelverket i kapittel 4 A ikke er godt nok forstått og innarbeidet i tjenestene. I det landsomfattende tilsynet med tvungen somatisk helsehjelp som ble gjennomført i 2020 og 2021, fant tilsynsmyndigheten blant annet at pasientens motstand mot helsehjelpen ikke alltid blir fanget opp, at tillitskapende tiltak ikke er forsøkt, og at pasienten ikke alltid får vedtak om tvungen helsehjelp når de skal ha det. Manglende forståelse for hvordan regelverket skal praktiseres fører også til at pasienter risikerer å ikke få nødvendig helsehjelp, selv når de oppfyller vilkårene for bruk av tvang (2). De samme funnene ble også avdekket i det landsomfattende tilsynet med tvungen somatisk helsehjelp i 2011-2012 («Tvil om tvang» (3)). Statsforvalterens rolle som kontrollorgan er særlig viktig etter det vi vet om tjenestenes lovforståelse. Ved å styrke og harmonisere statsforvalternes saksbehandling knyttet til tvungen helsehjelp, kan vi bidra til bedre tjenester til de pasientene dette gjelder.