6. Oppsummering og anbefalinger fra Helsetilsynet

Formålet er å forbedre kvaliteten på og harmonisere statsforvalternes saksbehandling. Gjennomgangen av vedtakene har gitt oss kunnskap om arbeidet statsforvalterne gjør ved kontroll av vedtak med tvungen somatisk helsehjelp. I vedtaksgjennomgangen er det avdekket at det er uønsket variasjon i statsforvalternes saksbehandlings­­praksis og at saksbehandlingstiden er for lang.

I dette kapittelet oppsummerer vi våre funn som er beskrevet i kapittel 5, og kommer med anbefalinger til Helsetilsynet og statsforvalterne.

Gjennomgangen viser at det er forskjeller i hvordan statsforvalterne behandler vedtak etter pbrl. kap. 4 A. På bakgrunn av funnene fra gjennomgangen og den påfølgende dialogen med statsforvalterne ser vi at det er behov for tydeliggjøring og endringer i retningslinjen for statsforvalternes behandling av vedtak og klagesaker. Retningslinjen kan bidra til enklere saksbehandling og dermed kortere saksbehandlingstid. Dette har betydning for pasientenes rettssikkerhet. Derfor går Helsetilsynet gjennom retningslinjen og tydeliggjør teksten der den kan være uklar.

Som gjennomgangen viser, er det forskjeller i hva slags tilbakemeldinger helsetjenesten får fra statsforvalterne etter den innledende gjennomgangen av vedtak. Seks av statsforvalterne skriver ned kommentarer i form av en merknad eller et internt notat i arkivsystemet Elements om at de har gjennomgått vedtaket og at vedtaket er tatt til etterretning. De skriver også merknad eller internt notat hvis de har ringt helsepersonellet og gitt veiledning.

Fire av statsforvalterne sender ut et standard svarbrev for alle vedtak de mottar. I brevet kommer det frem at vedtaket tas til etterretning. Tre statsforvaltere kommenterer i brevet hvis det er feil eller mangler i vedtaket.

Det er ikke et lovfestet krav om at statsforvalteren skal gi skriftlig tilbakemelding til helsetjenesten om at vedtaket er gjennomgått og tatt til etterretning. Et internt notat hvor kontrollspørsmålene er besvart, vil dokumentere vurderingene i saken og gjøre dem etterprøvbare.

Det er ressursbesparende for statsforvalterne ikke å sende ut brev om at vedtak er tatt til etterretning. Helsetilsynet vurderer at statsforvalterne ikke trenger å sende skriftlig tilbakemelding til helsetjenesten når kortvarige vedtak tas til etterretning, og at det kan være en bedre løsning at statsforvalterne oppretter et internt notat. Helsetilsynet vurderer imidlertid at det ikke er tilstrekkelig med en merknad på saken om at vedtaket tas til etterretning. En merknad er ikke sporbar på samme måte som et internt notat, og merknaden vil ikke fremgå av statsforvalternes sakslister. I en merknad vil det ikke være mulig å ta inn og besvare kontrollspørsmålene for å kunne dokumentere vurderingene som er gjort.

Hvis det foreligger mangler i vedtaket som har betydning for vedtakets gyldighet, skal statsforvalteren be helsetjenesten om et rettet/korrigert vedtak. Statsforvalteren skal raskt sende skriftlig tilbakemelding til helsetjenesten når gjennomgangen viser feil eller mangler, og eventuelt overprøve og oppheve vedtaket dersom tidsrammen for vedtaket ikke er utløpt.

Kun én statsforvalter gjennomfører en overprøving innledningsvis. En annen statsforvalter gjør en relativt grundig gjennomgang, men ikke en full prøving/vurdering av alle lovens vilkår.

Helsetilsynet mener at statsforvalterne bør vurdere/overprøve alle vedtak som varer over tre måneder så raskt som mulig etter at de mottas. Dette innebærer at det gjøres en skriftlig selvstendig vurdering av om vilkårene for tvang er oppfylt. Dette fordi statsforvalteren skal etterkontrollere slike vedtak når det har gått tre måneder av vedtaksperioden. Etterkontrollen er avgrenset til å vurdere om det fortsatt er behov for tvungen helsehjelp. Det er nødvendigvis en forutsetning for fortsatt tvungen helsehjelp at vilkårene er oppfylt, slik at etterkontrollen forutsetter at dette er vurdert. Det er mer effektivt og gir bedre rettssikkerhet for pasienten om overprøvingen gjøres når vedtaket er mottatt enn ved etterkontrollen. Dersom vurderingen av vilkårene gjøres ved etterkontrollen, vil dette også kunne medføre lengre saksbehandlingstid.

Statsforvalterne bør oppheve vedtaket hvis de til tross for én skriftlig purring med to ukes frist, ikke har fått inn nødvendige opplysninger når vedtak om etterkontroll skal fattes.

Ved etterkontrollen skal det gjøres en selvstendig vurdering av de enkelte vilkårene for at tvungen helsehjelp kan fortsette. Vedtaket er et enkeltvedtak og skal adresseres til helsetjenesten med kopi til pasient og pårørende.

Erfaring viser at det ved journalgjennomgang kan avdekkes ulovlig tvang. Journal bør imidlertid bare innhentes når det er en grunn til det, for eksempel at saken er for dårlig opplyst. Vi vil presisere at det ikke skal gjøres rutinemessig.

Etterkontrollen bør normalt være gjennomført før det har gått fem måneder fra vedtakets dato.

Helsetilsynet startet i 2023 månedlige digitale møter for statsforvalterne hvor de blant annet kan drøfte problemstillinger som gjelder deres tilsynsarbeid med tvang og makt. I forkant av møtene kan statsforvalterne sende inn problemstillinger som de ønsker å dele erfaringer om og drøfte nærmere. Blant annet har nye avgjørelser fra Barneverns- og helsenemndene og rettsavgjørelser blitt presentert og diskutert. Tilbakemeldingene er at dette er et etterlengtet og viktig forum, og noe som må fortsette. Fra 2024 er Helsedirektoratet også invitert med på forumsmøtene og deltar med én eller to saksbehandlere. Dette bidrar til økt dialog og samhandling mellom statsforvalterne, Helsetilsynet og Helsedirektoratet.

Temakurset skal gi økt kunnskap om tilsynsmyndighetens roller og oppgaver, med fokus på hvordan vi kan bidra til å sikre kvalitet og rettssikkerhet i statsforvalternes oppgaver med kontroll av vedtak for personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp. Temakurs skal være tilgjengelig både som e-læringskurs og som årlige samlinger for saksbehandlere hos statsforvalterne og Helsetilsynet.

I 2023 organiserte Helsetilsynet et todagers kurs med fysisk deltakelse om saksbehandling etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 og pbrl. kapittel 4 A. Dette var første gang det ble holdt temakurs på området. Vi planlegger nytt temakurs våren 2025 hvor tema er stedlige tilsyn etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og tilsyn med om helsetjenesten gir nødvendig helsehjelp med tvang etter pbrl. kap. 4 A.

Losen er Helsetilsynets intranett som er tilgjengelig for ansatte i Helsetilsynet og landets statsforvaltere. Helsetilsynet utarbeidet i 2023 en egen side med tema tvang og makt hvor aktuelle veiledere, retningslinjer og informasjon om forumsmøter ligger tilgjengelig. I tillegg informerer vi blant annet om rettspraksis og nemndsavgjørelser, uttalelser fra Sivilombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet, samt aktuelle tolkningsuttalelser fra Helsedirektoratet.

Vi anbefaler at Helsetilsynet tar initiativ til å opprette en arbeidsgruppe som består av tre medlemmer fra statsforvalterne og to fra Helsetilsynet med mål om å utarbeide og oppdatere felles vedtaksmaler for bruk i arbeidet med vedtak. Dette vil bidra til vedtak med bedre kvalitet og gi mulighet for økt harmonisering av statsforvalternes arbeid med kontroll og tilsyn.

Statsforvalterens arbeid med vedtak om tvang er en krevende og omfattende prosess hvor de skal ha kontroll på mye dokumentasjon både mot bruker, pårørende, verger og spesialisthelsetjenesten, men også mot sentrale myndigheter som Helsetilsynet. I vår vedtaksgjennomgang har vi sett at bruk av digitale vedtaksmaler kan gi bedre og kortere saksbehandling hos statsforvalterne. Disse er utarbeidet av STAF (Statsforvalterens fellestjenester) sammen med noen statsforvaltere. Vi anbefaler at det arbeides videre med å utvikle systemer for bedre digital samhandling. Vi anbefaler at Helsetilsynet bidrar i arbeidet med videreutvikling av digitale vedtaksmaler for bedre digital samhandling. Dette anbefales tatt med i Helsetilsynets arbeid med nye fagsystemer.

Vi har ved gjennomgangen fått innsikt i statsforvalternes arbeid med kontroll av vedtak. Vi har forståelse for at statsforvalternes ressurssituasjon er under press, særlig med tanke på at vedtaksmengden øker. Statsforvalterne formidler til oss at de allerede er nødt til å prioritere ressurser mellom gjennomføring av tilsyn og saksbehandling. Helsetilsynet er bekymret for at dette går ut over pasientenes rettsikkerhet.