Hopp til hovedinnhold
Innhold Sammendrag

Meny

Innhold Sammendrag
Rapport fra Helsetilsynet

Sammendrag

Statsforvalterne gjennomførte i 2022-2023 landsomfattende tilsyn med Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad. Statsforvalterne undersøkte om praksis i Nav-kontorene oppfylte følgende krav:

  1. Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
  2. Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier. 
  3. Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov.

Til sammen undersøkte statsforvalterne 68 Nav-kontor i tilsynet. I 58 av Nav-kontorene ble det avdekket lovbrudd. Dette utgjør ca. 80 prosent av tilsynene. Nav-kontorene kunne ha ett, to eller tre lovbrudd, siden statsforvalterne undersøkte tre områder. Ti Nav-kontor hadde ikke lovbrudd.

Kartlegging

Et gjennomgående funn i tilsynet, er at mange Nav-kontor bare forholdt seg til det foreldrene skrev i søknaden om økonomisk stønad, og kartla ikke barnas behov ut over dette. Det var ikke vanlig at Nav-kontorene på selvstendig grunnlag kartla de individuelle og helhetlige behovene til hvert enkelt barn i familien, dersom behovene ikke ble tatt opp av foreldrene i en søknad. I flere av tilsynene påpekte statsforvalterne at mye av ansvaret for å identifisere barnas behov ble lagt på foreldre, som ikke alltid visste hva de kunne søke stønad til. I mange av tilsynene var det vanskelig for statsforvalterne å få innblikk i omfanget av kartleggingssamtaler og om barnas behov var tema i disse samtalene fordi det fantes få journalnotater. Nav-kontorene innhentet sjelden barnas synspunkter i saker som angikk dem, verken direkte eller gjennom foreldrene.

Vurdering og beslutning

Tilsynet viser at det er en sammenheng mellom manglende kartlegging og manglende individuelle vurderinger av hjelpebehovet og stønadsbeløpet. Fordi det sviktet i kartleggingen, ble vurderingen og beslutningen om økonomisk stønad gjort på et sviktende grunnlag. Det er vanskelig å innfri kravet om at det skal gjøres en vurdering av barnets beste, og at stønaden skal baseres på en individuell vurdering, dersom man ikke har kjennskap til den konkrete familien og deres behov. 

Mange Nav-kontor gjorde ikke en konkret og individuell vurdering av hjelpebehovet, men innvilget hjelpen kun i tråd med satser i veiledende retningslinjer for økonomisk stønad (Rundskriv A-3/2023 Statlege rettleiande retningslinjer for økonomisk stønad for 2024), eller i tråd med egne kommunale satser. Det var mange Nav-kontor som ga ytelser til bestemte formål i tillegg til den veiledende satsen, dersom familien søkte om dette. Utfordringen med dette er at ikke alle foreldrene vet hva de kan søke hjelp til. De fleste Nav-kontorene holdt barnetrygden utenfor da de beregnet stønadsbeløpet.

Oppfølging

De fleste Nav-kontorene ga brukerne noe oppfølging, gjerne i form av samtaler. Det varierte om de samarbeidet med andre tjenester. Det var få som fattet vedtak om tjenesten opplysning, råd og veiledning. Statsforvalterne undersøkte ikke innholdet og kvaliteten i oppfølgingen. Noen av tilsynsfunnene tyder på at brukere som fikk hjelp fra familiekoordinatorer og familieteam, eller var med i egne forsknings- og utviklingsprosjekter om oppfølging av barnefamilier, fikk tettere oppfølging enn andre brukere.