1. Bakgrunnen for det landsomfattende tilsynet

I 2022 og 2023 gjennomførte statsforvalterne landsomfattende tilsyn med Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad. I et landsomfattende tilsyn fører alle statsforvalterne tilsyn med det samme temaet. Formålet er å bidra til forbedring i tjenestene ved å undersøke praksis og avdekke svikt, og å skape nasjonal oppmerksomhet om temaet.

I denne rapporten oppsummerer vi de viktigste funnene fra tilsynet. Oppsummeringsrapporten bygger på tilsynsrapportene fra de enkelte tilsynene, som du kan lese på Helsetilsynets nettside.

Helsetilsynet har over tid vært bekymret for hvordan Nav-kontorene ivaretar barns behov. I 2020-2021 gjennomførte vi en risikovurdering av sosiale tjenester i Nav. De områdene som ble vurdert med høyest risiko for svikt, var manglende kartlegging av barns behov når familier søker sosiale tjenester, og at barn og unge ikke får et samordnet tjenestetilbud.

I 2012 gjennomførte statsforvalterne (den gang fylkesmennene) tilsyn med kommunenes behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn (Rapport fra Helsetilsynet 2/2013). I tilsynet undersøkte statsforvalterne om kommunene sikret forsvarlig kartlegging, og om det ble gjort individuelle vurderinger som grunnlag for beslutninger om økonomisk stønad. I tilsynet påpekte statsforvalterne lovbrudd i 59 av 67 kommuner.

I Grunnloven § 104 er det regler om barns rettigheter. Bestemmelsen inneholder sentrale menneskerettigheter som gjelder barn, og bygger på barnekonvensjonens regler. Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov. Dette kommer fram av menneskerettsloven § 2. Hvis det er motstrid mellom bestemmelser i barnekonvensjonen og bestemmelser i annet lovverk, skal bestemmelser i barnekonvensjonen gå foran.

Flere av bestemmelsene i barnekonvensjonen har vært viktige i dette tilsynet:

• Barnets beste - artikkel 3
  Ved alle handlinger som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Prinsippet har flere sider hvor det både er et tolkningsprinsipp, en rettighet og en saksbehandlingsregel.

• Barnets rett til å bli hørt – artikkel 12
  Barn har rett til å bli hørt i saker som har betydning for dem. Artikkel 12 slår fast at synspunktene skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

• Barns rett til sosial sikkerhet – artikkel 26
  Foreldre som ikke har tilstrekkelig med midler, skal få hjelp slik at barna får en trygg og god oppvekst. Det innebærer hjelp slik at foreldrene kan kjøpe mat, klær og andre viktige ting.

• Barns rett til sosial og økonomisk trygghet og retten til et trygt hjem – artikkel 27
  Artikkelen legger til grunn at alle barn har rett til å ha god nok levestandard, slik at de kan utvikle seg og ha en meningsfull hverdag.

• Barns rett til lek, fritid og hvile – artikkel 31
  Alle barn har rett til lek, fritid og hvile, og til å delta i kunst- og kulturliv.

Den 21. mars 2024 publiserte Arbeids- og velferdsdirektoratet «Barnets beste – en veileder for deg som jobber i NAV». Denne veilederen kom etter at tilsynet var ferdig, men Nav-kontorenes forpliktelser etter barnekonvensjonen var de samme også før veilederen ble publisert.

Formålet med lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

De sosiale tjenestene er velferdssamfunnets siste sikkerhetsnett, og Nav-kontorene har et særlig ansvar for de som faller utenfor eller som ikke får nok hjelp fra andre velferdsordninger. Familier som trenger sosiale tjenester er ofte i utsatte livssituasjoner, og det kan få alvorlige konsekvenser dersom sikkerhetsnettet svikter.

Det er kommunene som har ansvar for sosiale tjenester i Nav. Kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at tjenestene til barnefamilier planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med lov- og forskriftskrav.

I Rundskriv til lov om sosiale tjenester i Nav (Rundskriv 35), punkt 4.18.2.6 står det følgende om Nav-kontorets ansvar for barnefamilier:

«Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlige hensyn til deres behov i alle vurderinger som foretas. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi. Dette innebærer at utgifter til barn og unge kan være del av livsoppholdet, selv om tilsvarende utgifter for voksne ikke er det.»

Økonomisk stønad er en skjønnsbasert stønad. Det kan variere fra familie til familie hva de trenger til et forsvarlig livsopphold. Hovedprinsippet for behandling av søknad om økonomisk stønad, er at Nav-kontoret skal gjøre konkrete og individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. Nav-kontoret har både rett og plikt til å gjøre skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. I alle vurderinger skal Nav-kontoret legge vekt på å fremme lovens formål best mulig (Rundskriv 35, pkt. 4.18.1).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet utgir rundskriv med statlige, veiledende livsoppholdssatser. Livsoppholdssatsene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon og hygiene med mer. De tar også hensyn til andre deler av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som boutgifter og strøm, inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert i de veiledende satsene, siden dette er utgifter som varierer mye. Satsene er bare veiledende, og kan ikke erstatte individuelle vurderinger (Rundskriv A-3/2023 Statlege rettleiande retningslinjer for økonomisk stønad for 2024).