2. Hvordan ble tilsynet gjennomført?

Sosialt arbeid med barnefamilier er en viktig oppgave i Nav-kontorene. Nav-kontorene skal kartlegge familienes behov, gjøre nødvendige vurderinger og beslutninger av hvilken hjelp familien har krav på, og å gi familiene den oppfølgingen de har behov for. Tilsynet ble bygget opp etter disse fasene i saksgangen, der en familie leverer en søknad om økonomisk stønad.

Kravene til Nav-kontorenes praksis som statsforvalterne undersøkte var:

1. Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
2. Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.
3. Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov.

Framstillingen i denne rapporten er bygget opp på samme måte, hvor kapittel 4, 5 og 6 viser resultatene i de tre fasene kartlegging, vurdering/beslutning og oppfølging.

For en mer detaljert fremstilling av tilsynsmetoden, se kapittel 6 i veileder for tilsynet: Veileder for landsomfattende tilsyn 2022-2023. Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad (helsetilsynet.no)

Før statsforvalterne startet opp tilsynene i Nav-kontorene, utarbeidet Helsetilsynet veiledningsmateriell. Veiledningen ga statsforvalterne detaljert informasjon om lovgrunnlaget for tilsynet, hva de skulle undersøke og om tilsynsmetoden. Veiledningen ga også praktisk veiledning i hvordan statsforvalterne skulle planlegge og gjennomføre tilsynet.

Helsetilsynet fikk mange innspill til arbeidet med veiledningsmateriellet. Vi opprettet en drøftingsgruppe med fire statsforvaltere og et tjenestepanel med fire Nav-kontor. Vi fikk også innspill fra Barneombudet, Brukerombudet i Fredrikstad og Pasient- og brukerombudet i Oslo og Viken.

Statsforvalterne brukte systemrevisjon som metode da de gjennomførte tilsynene. Systemrevisjon egner seg godt til å undersøke om tjenestene har en systematisk styring (internkontroll) som sikrer at brukerne får forsvarlige tjenester. I dette tilsynet undersøkte statsforvalterne Nav-kontorenes praksis gjennom ulike kilder som blant annet:

• egenrapportering om Nav-kontorenes/kommunenes styringssystem (internkontroll)
• intervju med brukere, ansatte og ledere
• gjennomgang av saksmapper

Statsforvalterne vurderte funn fra disse kildene opp mot kravene i tilsynet. Etter at tilsynet var ferdig, beskrev statsforvalterne resultatene i en tilsynsrapport. Dersom statsforvalteren fant lovbrudd, måtte Nav-kontoret endre praksisen som førte til svikt. Statsforvalteren fulgte med på at tjenestene gjorde de nødvendige forbedringene slik at praksis ble i samsvar med lovgivningen.

Statsforvalterne førte tilsyn med til sammen 68 Nav-kontor i alle landets fylker. Statsforvalterne gjennomførte 22 tilsyn i 2022 og 46 tilsyn i 2023. Flere av Nav-kontorene var del av interkommunalt samarbeid/vertskommunesamarbeid.

Statsforvalterne avgjør selv hvilke Nav-kontor de skal føre tilsyn med. Nav-kontorene er valgt ut på bakgrunn av lokal kunnskap om risiko for svikt. Dette kan innebære at de har funnet mer svikt enn om utvalget av Nav-kontor hadde vært tilfeldig. Funnene i oppsummeringsrapporten gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av forholdene på landsbasis.

Samtidig gir framstillingen i oppsummeringsrapporten et bilde av tilstanden på undersøkelsestidspunktet i de aktuelle Nav-kontorene. Antallet Nav-kontor er stort nok til at funnene gir et inntrykk av de utfordringene som finnes i Nav-kontorenes praksis.

Brukernes erfaringer med tjenestene er en sentral del av faktagrunnlaget i tilsynene. Erfaringene er viktige for at tilsynet skal være relevant og bidra til forbedring. I hvert tilsyn intervjuet statsforvalterne mellom 5-10 brukere, avhengig av kommunestørrelse. Brukerintervjuene var anonyme, og det var ikke kjent for Nav-kontorene hvilke brukere statsforvalterne intervjuet. Statsforvalterne intervjuet brukerne før tilsynsbesøkene, slik at informasjonen fra brukerne kunne brukes som grunnlag i intervjuer med ledere og ansatte.

Denne oppsummeringsrapporten er en sammenstilling av funn fra tilsynsrapportene fra de enkelte tilsynene.

Formålet med tilsynsrapportene er først og fremst å gi en tilbakemelding til Nav-kontoret/kommunen om resultatet av tilsynet. Av den grunn er rapportene ulike og inneholder ikke alltid samme type informasjon. Det gjør det vanskelig å nøyaktig tallfeste mange av funnene. For denne rapportens del er tilsynsrapportene derfor å regne som sekundærkilder skrevet for et annet formål enn oppsummering. De funnene vi gjengir i denne oppsummeringsrapporten er vanlige i de Nav-kontorene som fikk lovbrudd. Dersom et funn bare gjelder et mindretall av Nav-kontorene, har vi presisert dette.

I oppsummeringen har vi brukt sitater fra tilsynsrapportene for å illustrere typiske funn. I sitatene har vi anonymisert hvilket Nav-kontor eller hvilken kommune som er omtalt. Dette er fordi vi i denne sammenhengen ønsker å synliggjøre hva som kan svikte i Nav-kontorenes praksis på landsbasis, og ikke knyttet til det enkelte kontor. Dessuten har alle Nav-kontorene som fikk påvist lovbrudd, i etterkant gjennomført forbedringsarbeid for å rette lovbruddene. Praksis på disse kontorene kan derfor ha endret seg siden statsforvalterne var på tilsyn.