5. Oppfølging av familier som mottar økonomisk stønad

Statsforvalterne har undersøkt om Nav-kontorene sørger for at familier som mottar økonomisk stønad får oppfølging ved behov. Se vedlegg I for mer detaljert informasjon om hvilke målepunkter statsforvalterne undersøkte.

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under foreldrenes mulighet til å bli selvhjulpne. Nav-kontorene skal også sørge for at familier som trenger hjelp fra flere instanser, får samordnede og koordinerte tjenester.

Statsforvalterne konkluderte med lovbrudd i 14 av 68 tilsyn. Kravet som ble undersøkt i tilsynet var om Nav-kontoret enten ga tilbud om oppfølging gjennom samtaler, om de samarbeidet med andre tjenester eller om de fattet vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17 i sosialtjenesteloven. Statsforvalterne vurderte ikke innholdet i eller kvaliteten på oppfølgingen.

Det var få lovbrudd i oppfølgingen sammenlignet med de andre områdene i tilsynet. Dette viser at de aller fleste Nav-kontorene ga en form for oppfølging av familier med barn. Tilsynsfunnene sier imidlertid ikke noe om innholdet i oppfølgingen eller om kvaliteten på oppfølgingen. Kvalitet og innhold er vanskelig å undersøke i tilsyn, siden kommunene har stor frihet til å velge hvordan de vil organisere og gjennomføre oppfølgingen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke utarbeidet faglige anbefalinger for oppfølging av familier.

Statsforvalterne undersøkte om Nav-kontorene gjennomførte og tilrettela for oppfølgingssamtaler. Gjennom motivasjons- og endringsarbeid skal Nav-kontorene styrke familiers mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Oppfølgingssamtaler er et viktig element i dette arbeidet.

I mange Nav-kontor fikk brukerne tilbud om oppfølgingssamtaler. Samtalene handlet ofte om søknader om økonomisk stønad og andre økonomiske forhold. Men det var også eksempler på at samtalene dreide seg om råd og veiledning på flere livsområder, blant annet arbeid, bolig og familiesituasjon. Familier som fikk oppfølging av egne familiekoordinatorer eller familieteam, fikk gjerne tilbud om flere samtaler enn andre.

Det varierte hvor ofte brukerne fikk tilbud om samtaler. I noen tilsyn så statsforvalterne at Nav-kontoret tok initiativ til samtaler, men ofte var det brukerne selv som tok initiativ. Noen brukere fortalte at de bare fikk tilbud om oppfølgingssamtaler hvis de ba om det selv, og andre sa at det meste av kommunikasjonen foregikk på telefon eller digitalt.

«Brukarar som får løpande økonomisk stønad og som sjølv ber om ein samtale, får i hovudsak det. Dei tilsette tilbyr i enkelte høve samtalar om dei ser at det er behov for det.»

Noen Nav-kontor ga i liten grad tilbud om oppfølgingssamtaler. Brukerne på disse kontorene ble ikke fulgt opp med samtaler og veiledning, utover kontakten de hadde med Nav-kontoret i forbindelse med innlevering av søknader og utbetaling av stønad. På noen av disse kontorene uttrykte de ansatte ønske om å jobbe mer med oppfølging.

Statsforvalterne undersøkte om Nav-kontorene samarbeidet med andre tjenester, siden en forsvarlig oppfølging ofte er betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre.

Funnene fra tilsynet viser at det var stor variasjon i hvilken praksis Nav-kontorene hadde for samarbeid. I noen Nav-kontor var det etablert samarbeid med andre tjenester. Dette samarbeidet kunne være formalisert gjennom samarbeidsavtaler, som for eksempel mellom Nav-kontoret og barneverntjenesten. Samarbeidet kunne også være mer uformelt og basert på initiativ fra den enkelte ansatte. Samarbeidet kunne omfatte ulike tjenester, som barnevern, skole, helsestasjon, og flyktningetjenester. I noen tilfeller deltok Nav-kontoret i ansvarsgruppemøter. I de kontorene som hadde familiekoordinator, samarbeidet denne ofte med andre tjenester:

«Vi får opplyst i intervju at Nav sjelden tar initiativ til samarbeid med andre, bortsett fra i de sakene hvor familiekontakten er inne.»

Det var også Nav-kontor hvor det ikke var etablert noe samarbeid med andre tjenester. Det var eksempler på at Nav-kontoret ikke deltok i kommunens helhetlige satsing på barn og unge. Noen Nav-kontor tok sjelden initiativ til samarbeid med andre, og det var i hovedsak andre instanser som initierte samarbeidet. Noen steder hadde de ansatte dårlig kjennskap til andre tjenesters roller og ansvarsområder. Det var også noen eksempler på at brukerne ikke ønsket at Nav-kontoret skulle involveres i samarbeidet med andre tjenester.

Når familier har behov for oppfølging av et visst omfang, skal Nav-kontoret fatte vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17 i sosialtjenesteloven. Det at en avgjørelse er å anse som et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage.

Tilsynsfunnene viser at Nav-kontorene ofte fattet vedtak om opplysning, råd og veiledning dersom brukerne hadde behov for økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Det var mindre vanlig at de fattet vedtak etter § 17 for annen råd og veiledning, som mer generell sosialfaglig oppfølging av familier. Noen kontor fattet sjelden eller aldri slike vedtak.

I mange tilfeller ga Nav-kontorene råd og veiledning uten å fatte vedtak. Grunnen til dette kunne være mangel på kunnskap om hva tjenesten opplysning, råd og veiledning etter § 17 innebar, og når det var nødvendig å fatte vedtak. Noen hadde en oppfatning av at de kunne gi tjenesten uten vedtak, spesielt hvis veiledningen var enkel. Noen Nav-kontor sa at det dreide seg om kapasitetsproblemer, og at de ikke hadde tid eller ressurser til å fatte vedtak i alle tilfeller der de ga råd og veiledning.

«Statsforvalteren vurderer at Nav-kontoret gir opplysning, råd og veiledning til familier, men at det i liten grad fattes egne vedtak om tjenesten. Dette understøttes av at ansatte forteller at de gir tjenesten, samtidig som det ikke er fattet vedtak om § 17 i de sakene vi har gjennomgått.»

«Familieteamet og «Nye Mønstre – trygg oppvekst» skiller seg ut med tettere oppfølging.»

Noen av Nav-kontorene som har hatt tilsyn, har deltatt i prosjektbasert utviklingsarbeid om oppfølging av barnefamilier i Nav. Resultatene fra tilsynet tyder på at familier som ble fulgt opp i slike prosjekter, eller av egne familieteam eller familiekoordinatorer, hadde tilgang til tettere oppfølging enn andre. Samtidig viser tilsynet at erfaringer fra utviklingsarbeid ikke alltid blir videreført innad på det enkelte Nav-kontor til ansatte som ikke har deltatt i prosjektet. Det er eksempler på Nav-kontor som hadde en todelt praksis i hele brukerforløpet. Familier som deltok i oppfølgingsprosjekter ble ofte grundigere kartlagt, noe som bidro til mer treffsikre vurderinger og beslutninger, og tettere oppfølging i tråd med familiens behov. Familier som ikke deltok i prosjektet, fikk ikke tilgang til den samme oppfølgingen.

Statsforvalterne undersøkte ikke innhold eller kvalitet i oppfølgingen. Statsforvalterne så i tilsynet at de fleste Nav-kontorene ga brukerne en form for oppfølging. I mange av kommunene manglet det vedtak etter § 17 i sosialtjenesteloven, og det varierte om kontorene samarbeidet med andre tjenester. De fleste ga imidlertid brukerne tilbud om oppfølgingssamtaler.

Helsetilsynet vurderer at det er positivt at det er få lovbrudd i oppfølgingen. Dette tyder på at mange familier som mottar økonomisk stønad får en form for oppfølging fra Nav-kontoret.

Selv om det var få lovbrudd, vet vi lite om kvalitet og innhold i oppfølgingen. Kvalitet og innhold er vanskelig å undersøke i tilsyn, og forskning vil trolig være mer egnet til å undersøke dette.  

Noen av tilsynsfunnene tyder på at brukere som fikk hjelp fra familiekoordinatorer, familieteam eller var med i egne prosjekter om oppfølging av barnefamilier, fikk tettere oppfølging enn andre brukere.

Det er utviklet mye viktig kunnskap om oppfølging av barnefamilier i ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Eksempler på slike prosjekter er «Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier» (HOLF) eller «Nye mønstre – trygg oppvekst». Erfaringer fra slike prosjekter kan Arbeids- og velferdsdirektoratet og statsforvalterne bidra med å spre til Nav-kontorene.