4. Involverte virksomheter

Prehospital virksomhet er kompleks ved behov for transport med ambulansefly. Den krever samhandling mellom flere aktører innen spesialisthelsetjenesten, kommunen og private virksomheter/ideelle organisasjoner, fra behovet for transport oppstår og til pasienten er transportert til rett sted.

Overordnet kan en peke på at det er flere regionale helseforetak, med underliggende helseforetak (sykehus) involvert. Disse har dels overlappende ansvar for oppgaver, men ulike ansvarslinjer for involvert personell. Sentrale aktører i den aktuelle saken er særlig LYR SH, UNN HF og LAT HF. Vi har laget en figur som viser de samhandlende virksomhetene skjematisk nedenfor:

Figur 1 - Organisering av prehospital klinikk og ambulanseflytjenesten

Helse Nord RHF har ansvar for å sørge for at befolkningen på Svalbard blir tilbudt spesialisthelsetjenester, herunder blant annet akuttmedisinsk beredskap og sykehustjenester. Oppgaver i denne forbindelse er delegert videre til UNN HF. Når det gjelder luftambulansetjenester har de fire regionale helseforetakene sammen et felles ansvar for at luftambulansetjenester tilbys, og oppgaver knyttet til gjennomføringen er delegert videre til helseforetakene (sykehus og LAT HF) (16). 

UNN HF er et universitetssykehus som sokner til Helse Nord RHF og omfatter sykehusene i Tromsø, Harstad, Narvik og Longyearbyen. Sykehuset i Tromsø er organisert i ni kliniske klinikker. Akuttmedisinsk klinikk er sentral i den alvorlige hendelsen. Beskrivelsen i det følgende gjelder på tidspunktet for den alvorlige hendelsen.

Klinikksjefen er øverste leder i klinikken med en rådgiver (klinikkoverlege) i medisinskfaglige spørsmål. Klinikkoverlegen skal blant annet bidra til organisering av fagområdet, slik at de ulike sykehusenhetene i klinikken fungerer samlet som én tjeneste, samt bidra til god risikostyring.

Akuttmedisinsk klinikk er organisert i fem avdelinger: LYR SH, AMK Tromsø, luftambulanseavdelingen, akuttmottak- og observasjonsavdelingen, og ambulanseavdelingen. I aktuelle sak var de tre første avdelingene involvert. 

LYR SH er ledet av en stedlig avdelingsleder med en av legene som fagansvarlig. Sykehuset har 22 ansatte, derav en tannlege, en helsesykepleier, en jordmor, tre operasjons-sykepleiere, fire anestesisykepleiere og fire leger, hvorav én skal være kirurg i rotasjon. Det ble opplyst til oss ved tilsynet at det har vært utfordrende med rekruttering og at det til tider har vært stor utskifting av personalet.

Sykehuset har døgnberedskap med seks senger for innleggelse og observasjon. På kveld, natt og helg er én lege, én anestesisykepleier og én operasjonssykepleier på vakt. En av sykepleierne har tilstedevakt og passer vakttelefonen (medisinsk nødtelefon), mens den andre sykepleieren og legen har hjemmevakt og kalles inn ved behov. Vakthavende anestesilege på sysselmesterens helikopter kunne også benyttes på sykehuset dersom vedkommende ikke var opptatt i andre oppdrag.

LYR SH er en del av spesialisthelsetjenesten, men har ansvar for all helsehjelp på Svalbard og yter primærhelsetjeneste og i begrenset grad spesialisthelsetjeneste. Det skal være et akuttmedisinsk beredskapssykehus for fastboende og tilreisende på Svalbard. Dette betyr at de skal kunne ta imot, vurdere, stabilisere og eventuelt starte behandling av pasienter som har behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Ved tilsynet ble det opplyst at det ikke foreligger noen skriftlig definisjon på et beredskapssykehus eller konkretisering av hvilke oppgaver LYR SH skal kunne ivareta. Definisjonsmessig er altså LYR SH ikke et «sykehus» som yter spesialisthelsetjeneste, men ligner mer på et avansert lokalmedisinsk senter (4).  I UNN HF sine vedtekter beskrives tjenestenivået tilsvarende tjenestenivået ved et helsesenter på fastlandet (5). Sykehuset har allikevel mer avanserte muligheter som respiratorbehandling, kuvøse, utstyr til vanlig skjelettrøntgen og røntgen av lungene, mulighet til blodtransfusjon og et utvidet repertoar av laboratorie-undersøkelser med bl.a. troponin og blodgass-undersøkelser.

Ved alvorlig, akutt sykdom eller skade med behov for behandling i spesialisthelsetjenesten vil det være nødvendig med rask og god samhandling med UNN Tromsø og effektiv transport til fastlandet. 

AMK Tromsø har ansvar for medisinsk nødtelefon 113 i Troms og nordlige delen av Nordland. I tillegg har AMK Tromsø et regionalt ansvar for varsling av luftambulanse i Nord-Norge inkludert Svalbard. I AMK-sentralen, lokalisert på UNN, er det ulike operatører med ansvar for varsling, medisinsk prioritering og koordinering av ambulansetjenesten, ambulansehelikopter og ambulansefly. Medisinsk operatør (MO) mottar vanlige 113-samtaler og ressurskoordinator (RK) koordinerer ambulansebilene. Ambulansehelikoptre koordineres av luftambulansekoordinator (LA-koordinator). Anmodning om ambulansefly mottas av medisinsk koordinator ambulansefly (MKA). AMK-lege er tilgjengelig for MO og MKA ved medisinsk faglige spørsmål og ved behov for prioriteringer. MO, RK, MKA er ansatt i AMK Tromsø, LA-koordinator i Ambulanseavdelingen og AMK-legen i Luftambulanseavdelingen.

Bilde 1 og 2 – bildene viser arbeidspulter for AMK- og FKS-operatører ved AMK-Tromsø

I AMK-sentralen ved UNN sitter operatører (MKA) fra AMK Tromsø og FKS i samme rom og samhandler i det daglige om gjennomføring av ambulanseflyoppdrag i Helse Nord. For ambulanseoppdrag i øvrige regioner samhandler FKS med MKA Oslo og Ålesund.

Luftambulanseavdelingen (LA) er organisert i to seksjoner, ambulanseflytjenesten (fixed wing) og ambulansehelikoptertjenesten (rotor wing). Ambulanseflytjenesten har ansvaret for lege og sykepleier ved ambulanseflybasen i Tromsø.

Ambulansehelikoptertjenesten har det medisinske ansvaret for helikopterbasene i Tromsø, Evenes og på Svalbard. Legen på sysselmesterens helikopter er ansatt i luftambulanseavdelingen.

AMK-legene er ansatt i luftambulanseavdelingen og går i vakt både som AMK-lege og som lege på helikopteret på Tromsø-basen. Når AMK-legene ikke har helikoptervakt arbeider de i andre avdelinger ved UNN HF eller ved andre sykehus under annen faglig ledelse.

De regionale helseforetakene eier, organiserer og finansierer luftambulansetjenesten, og har i fellesskap opprettet LAT HF, som har det operative ansvaret for luftambulansetjenesten nasjonalt. LAT HF sine primære og prioriterte oppgaver er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. LAT HF ledes av administrerende direktør, som rapporterer til styret i LAT HF. Styret er sammensatt med representanter fra de fire RHFene og styreledelsen går på omgang. LAT HF har egne samarbeidsavtaler med de ulike helseforetakene som har ansvar for og bemanner ambulansefly med hhv. flylege/flysykepleier ved behov.

LAT HF har hovedkontor i Bodø og har ansvar for ni ambulansefly ved syv ambulanseflybaser, i Kirkenes, Alta (2), Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen (2). I tillegg kommer ansvar for å utløse bruk av EU-jeten stasjonert i Tromsø.

Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud, ved at LAT HF inngår avtaler med sivile flyselskap. Når det gjelder ambulanseflytjenesten hadde LAT HF på tidspunkt for hendelsen avtale med Babcock Scandinavian AirAmbulance AS (BSAA) som operatør.

Om samhandlingsarenaer med øvrige involverte i ambulanseflytjenesten, har vi fra LAT HF fått informasjon om: jevnlige basemøter lokalt, lederforum ambulansefly hvor medisinske baseledere og ledere for flylegene deltar (2-3 årlige møter), kvartalsvise samarbeidsmøter mellom FKS/MKA Tromsø,  medisinsk nettverk for anestesilegene på ambulansehelikopter (skal etter planen skje to ganger årlig, men har ikke blitt gjennomført under koronapandemien),samt kontakt med Helse Nord RHF og årlige samarbeidsmøter mellom MKA Ålesund og Oslo (imlt. ikke gjennomført under pandemien).

FKS er en del av LAT HF. Sentralen har døgnkontinuerlig drift. FKS har en leder som er underlagt og rapporterer til administrerende direktør i LAT HF.

FKS har en todelt rolle, der det ene ansvarsområdet for transport med fly er operativ kontroll for BSAAs ambulanseflyoperasjoner og å koordinere alle flyoppdrag- og bevegelser nasjonalt. FKS har i tillegg ansvar for å forvalte den totale flåten av ambulansefly på en mest mulig effektiv måte, i nært samarbeid med de tre medisinske koordineringspunktene for ambulansefly (MKP) i Tromsø, Lørenskog og Ålesund og operatøren BSAA. FKS utfører også tjenester for BSAA, eksempelvis gjennom å åpne lufthavner osv. Dette er oppgaver som det kunne vært naturlig at operatør utførte selv, men som en har funnet det hensiktsmessig at FKS utfører med tanke på at det gjelder tilrettelegging for helsetjenester. 

BSAA er operatør for ambulanseflyene, og pilotene er ansatt i BSAA. Luftfartstilsynet fører tilsyn med BSAA etter nasjonale og internasjonale krav til flysikkerhet. BSAAs operasjonssentral (OCC) er lokalisert i Tromsø og sørger for at fly og flyoperativ besetning er tilgjengelige. Alle som arbeider på flybasene har tilgang til BSAA avvikssystem, inkludert medisinsk personell ansatt i spesialisthelsetjenesten. BSAA har også ansvar for driften av flybasene, som eies av LAT HF.

Ved anmodning om ambulansefly skal kapteinen vurdere oppdraget med bakgrunn i flysikkerhet, og har endelig beslutningsmyndighet med tanke på om oppdraget kan aksepteres og gjennomføres. I samtaler med operatører i FKS fikk vi opplyst at kapteinen normalt bruker opp mot 30 minutter ved oppstart av vakt/flygning, for vurdering av flysikkerhetsmessige forhold (rute, vær osv.)

Pilotene går tolvtimers-vakter. Hva de gjør i løpet av denne vakten og da spesielt antall landinger, regulerer hvordan tjenestetiden skal beregnes. Ved haste- og akuttoppdrag kan tjenestetiden utvides inntil 15 timer for å få pasient til behandlingssted. Det er i tilbakemeldingen til den foreløpige rapporten fra LAT HF påpekt at piloter gjennomgående arbeider ut over 12 timer. Imidlertid er det begrensninger i gjeldende lovverk som innebærer at flyvning ut over 15 timer ikke er tillatt. Fra LAT HF er det opplyst at en kun ved to anledninger tidligere har gått ut over 15 timer, og at det i disse tilfellene har foreligget en særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet. Type tilfeller der dette er aktuelt i er ved potensielle masseskader, eksempelvis snøskred eller brann med flere involverte. Vi har fått opplyst at en fra FKS alltid vurderer om alle haste- og akuttoppdrag kan løses ved bruk av 15-timer dersom det behøves. Besetningen må godkjenne utvidelse til 15-timer før det iverksettes. I tillegg må AMK-legen godkjenne bruk av arbeid ut over vakta fordi dette får konsekvenser for beredskapen neste dag.

BSAA disponerte et Cessna C680A Lattitude jetfly og ti Beech B250 King Air propellfly hvorav ett i beredskap og ett i reserve som kunne settes inn ved vedlikehold av fly. Beech B250 som var flytypen som ble anvendt i tilfellet ved den alvorlige hendelsen, har to båreplasser og to sitteplasser og har en maksimal rekkevidde på 2700 km. Last, kulde og andre værforhold som motvind vil redusere rekkevidden. Sammenliknet med propellflyene har jetflyet vesentlig større lastekapasitet, rekkevidde og det flyr raskere.