5. Faglige normeringer og forventninger

Faglige normeringer beskriver hvordan de aktuelle tjenestene skal utføres slik at tjenestene blir forsvarlige og angir hva som er god praksis på et område. Beskrivelse av forventninger som stilles til virksomheten angir hva som kreves av overordnet organisering og styring for at helsetjenestene som tilbys er forsvarlige. For å få til god og trygg praksis, må ledelsen sørge for at kravene også etterleves.

Faglige nasjonale, og i noen tilfelle, internasjonale retningslinjer legges til grunn for hva som er god praksis og er anvendt i det følgende for beskrivelser av norm og forventninger. Beskrivelser i Helsedirektoratets publikasjoner gir uttrykk for nasjonale helsemyndigheters oppfatning av hva som er god praksis og hvilke prioriteringer som er i samsvar med vedtatt politikk for helsetjenestene. 

Nedenfor følger faglige normeringer for god praksis (helsehjelpen) og for god tilrettelegging og styring (virksomhetens organisering), på de områdene som er særlig relevant i tilsynssaken. Disse vil bli benyttet for våre vurderinger og konklusjoner.

Forventingene vi beskriver i det følgende knytter seg til håndteringen av tidskritiske tilstander. Tidskritiske tilstander defineres som medisinske tilstander hvor tidsfaktoren er avgjørende for effekten av behandlingen og dermed av betydning for graden av varig mén og eller pasientens overlevelse. Det gjelder eksempelvis xxxxxxxxxxxxxx mistenkt hjerteinfarkt, hjerneslag, akutt respirasjonssvikt med behov for respirasjonsstøtte og alvorlig traume. Tidskritiske medisinske tilstander beskrives slik i interne retningslinjer (3) ved UNN HF:

• Tidskritisk medisinsk tilstand vil kreve kortest mulig tid til spesialistressurs er hos pasienten og eller kortest mulig total prehospital oppdragstid til rette sted.
• Tidskritiske medisinske tilstander skal ha medisinsk hastegrad akutt.
• Tidskritiske medisinske tilstander har høyere prioritet enn ikke tidskritiske medisinske tilstander med medisinsk hastegrad akutt.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Akuttmedisinske pasienter kan være faglig krevende, og ofte uavklarte. Det vil regelmessig være behov for fremskutt diagnostikk og konferering med spesialister. Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 beskriver en rekke prosjekter på dette feltet innen digital samhandling og telemedisin (8). Regjeringen har gitt uttrykk for en ambisjon om at nye former for diagnostikk og beslutningsstøtte skal gi bedre behandlingsforløp, redusere behovet for ressursinnsats og bidra til at behandling kan starte før pasienten kommer til sykehus (8).

Helsedirektoratet har i sin faglige veileder for akuttmottak pekt på at Videobasert Akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) gjør det mulig å utnytte medisinske ressurser ved å flytte pasientinformasjon i stedet for selve pasienten. VAKe kan bidra til å løse ulike typer akuttmedisinske hendelser hvor det er behov for behandlingsråd eller diskusjoner relatert til transport eller logistikk. VAKe er organisert slik at lokalsykehus, helsesentre og distriktsmedisinske sentre ringer til AMK og ber om bistand over videokonferanse. AMK er ansvarlig for å hente inn aktuelle spesialister til dette. Videokonferanse kan forbedre det kliniske samarbeidet og avgjørelsesprosesser i virtuelle team i akuttmedisin. Spesialisthelsetjenesten og lokalt helsepersonell kan dermed gi pasienten optimal behandling og pleie så raskt som mulig (9). 

Ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten med krav om at øyeblikkelig-hjelp-plikten blir overholdt. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp er knyttet til om det er «påtrengende nødvendig», dvs. om det er akutt fare for liv eller alvorlig nedsettelse av funksjonsevne, og at rask hjelp er nødvendig for å avverge denne faren. Det er ikke gitt rettslige krav til responstider, transporttider eller behandlingsfrister, men det må forventes at slike oppdrag prioriteres og gjennomføres uten vesentlig forsinkelse.

AMK-sentralene har som hovedoppgave å vurdere hjelpebehov og hastegrad og aktivere nødvendige ressurser for å løse oppdraget. Ved hjelp av algoritmen i Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (NIMN) settes hastegrad og den blir bestemmende for aktuell ambulansetjeneste. Med ambulansetjeneste menes bil-, båt- og luftambulansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus. Med luftambulansetjeneste menes både ambulansehelikopter og ambulansefly (10). Dersom AMK setter hastegrad 1 (rød, akutt) skal utkalt ressurs gjennomføre oppdraget som et akuttoppdrag uten vesentlig forsinkelse. Dette krever at ambulanseflytjenesten og samvirkende tjenester må ha særskilt oppmerksomhet for å straks iverksette transport og unngå ytterligere tap av tid ved slike oppdrag. De regionale helseforetakene har ansvar for forsvarlig utbygging og dimensjonering av ambulansetjenesten. Ambulansetjenesten bør lokaliseres og organiseres slik at responstiden minimaliseres (10).

Det framgår av helseberedskapsloven at den som har ansvar for en tjeneste også har ansvar for nødvendig beredskap for å kunne håndtere tjenesten ved kriser og katastrofer (11). Krise og katastrofe er definert som en situasjon av ekstraordinær karakter der det akutte hjelpebehov ikke kan dekkes av tilgjengelige ressurser (12). Hva som kan forstås med krise er derfor relativt, og definert ut fra virksomhetens bemanning, kompetanse og ressurser.

Et mindre helsesenter med begrensede ressurser vil raskt kunne komme i en situasjon hvor det akutte hjelpebehov ikke kan dekkes av tilgjengelige ressurser. For å sikre en tilstrekkelig planverk og beredskap må det gjøres en risikovurdering av aktuelle scenarioer. Dette er tett knyttet til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Virksomhetens ledelse er pålagt å ha oversikt over aktuelle oppgaver, medarbeidernes kompetanse og opplæringsbehov, men også å kartlegge risikoområder hvor det er fare for svikt. Dette skal danne grunnlaget for tilpasning av virksomheten, men også å sikre risikoreduserende tiltak eller beredskap for situasjoner hvor det er fare for svikt. Ledelsen har ansvar for å sikre at medarbeidere i virksomheten har tilstrekkelig faglig kompetanse og nødvendig kunnskap om relevante retningslinjer, veiledere og styringssystemer. Ledelsen skal også utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å sikre pasientene forsvarlig helsehjelp. Systemer for opplæring og gode rutiner er kanskje særlig viktig på et lite helsesenter med liten pasientstrøm hvor det må forventes initial håndtering av alvorlig sykdom og skader med flere involverte.

En god beredskap forutsetter regelmessige øvelser. Alle virksomheter i helsesektoren har ansvar for at egen organisasjon og eget personell er opplært og øvd i sine funksjoner, samt i samhandling og samarbeid med andre (13).

Som ledd i plikten til løpende kvalitetsforbedringsarbeid forventes det at personell i tjenesten melder ifra om uønskede hendelser og forhold i tjenesten som kan medføre risiko for svikt, og dertil at virksomhetens ledelse har lagt til rette for og sikrer systemer for dette.