Hopp til hovedinnhold

2. Rammer for den tilsynsmessige oppfølgingen

Helsetilsynet skal ved tilsyn bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i tjenestene[2].

Helse- og omsorgstjenestene som tilbys eller ytes skal være forsvarlige[3]. Dette ansvaret innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og forskrift. Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen sørge for at beboere i sykehjem får nødvendige spesialisthelsetjenester ved behov, og til rett tid[4].

Kommunen skal arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet [5]. Denne plikten understøttes nærmere i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Kommunen skal blant annet ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt i helsetilbudet og planlegge hvordan risikoen kan minimeres.

Det er risiko for svikt i helsehjelpen dersom tegn til nyoppstått alvorlig sykdom ikke fanges opp, eller beboere ikke tilses av helsepersonell på rett nivå. I miljøer hvor akuttsituasjoner som XXXX er relativt sjeldne, som på sykehjem, kan helsepersonell ha begrenset erfaring. Det kan påvirke deres evne til å gjenkjenne akutt helsesvikt og reagere raskt og hensiktsmessig. Det er derfor viktig at kommunen har gode systemer som kan bidra til at beboere får akutt helsehjelp i tide.

Vi besluttet at saken skulle følges opp med tilsyn.

Tema for tilsynet er hvordan kommunen har tilrettelagt for forsvarlig helsehjelp til beboere i sykehjem ved forverret somatisk tilstand.

I forsvarlighetskravet ligger blant annet en plikt for kommunen til å organisere virksomheten slik at den enkelte beboer i sykehjem gis et helhetlig, koordinert og verdig tjenestetilbud, at personellet som utfører tjenestene har tilstrekkelig fagkompetanse og settes i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Plikter og rettigheter som er særlig relevant i saken, er plikten til å innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og innhente bistand eller henvise videre der dette er nødvendig og mulig, plikten til øyeblikkelig hjelp, beboeres rett til å medvirke til egen helsehjelp og dokumentasjonsplikten[6].

Tematikken i tilsynet inkluderer:

  • hvordan kommunen sikrer at personalet har kompetanse og kunnskap om relevante akuttmedisinske tilstander, eventuelle begrensninger ved bruk av skåringsverktøy som NEWS og hvordan man skal bruke disse
  • hvordan kommunen sikrer at personellet i sykehjem er satt i stand til å

innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, herunder vet når man skal konferere med for eksempel lege, legevakt eller AMK

  • hvordan kommunen sikrer at beboere i sykehjem får medvirke til helsehjelpen som gis og at pårørende involveres og informeres ved behov
  • hvordan kommunen sikrer at de ansatte i sykehjemmet oppfyller dokumentasjonsplikten

Særlig relevant for den tilsynsmessige oppfølgingen i saken, er kravet til å evaluere og korrigere innholdet i tjenestene. Det innebærer blant annet at uønskede hendelser gjennomgås, for å forebygge og redusere risikoen for at lignende forhold skjer igjen. Vi viser også til Helsedirektoratets veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten[7], som peker på forhold som er relevante for ledelsen å bruke i sin tilrettelegging og styring av innholdet i og omfanget av tjenestene.

Vår rapport bygger på skriftlig dokumentasjon, som journaldokumentasjon og relevante prosedyrer, og informasjon fra dialog i tilsynet. Vi var på stedlig tilsyn ved sykehjemmet, XXXX kommune, den XXXX 2024. Vi gjennomførte samtaler med personell og ledelse på ulike nivåer i sykehjemmet og kommunen, og vi hadde en samtale med beboeren selv, i tillegg til en samtale med to av XXXXs pårørende (XXXX). I etterkant av dette ba vi kommunen om en skriftlig tilbakemelding der vi ba dem redegjøre for praksis og hvordan den alvorlige hendelsen var fulgt opp, og vi mottok denne ved brev av XXXX 2024. Helsetilsynet hadde et oppfølgingsmøte ved sykehjemmet XXXX 2024, der ledere og medarbeidere fra virksomheten deltok. I møtet fikk vi en redegjørelse for de korrigerende tiltakene sykehjemmet hadde besluttet og hvordan de hadde gjennomført eller planlagt å gjennomføre disse.

[2] Se helsetilsynsloven §§ 1 og 6

[3] Se HOL § 4-1 og helsepersonelloven § 16

[4] Se helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-2 a, 3-4, 3-5

[5] Se HOL § 4-2 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 8 bokstav d og e og § 9

[6] Se helsepersonelloven §§ 4, 7, 39 og 30 samt forskrift om pasientjournal og pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1

[7] https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten