1. Innledning

I 2020 og 2021 bodde det 1766 og 1678 barn på barneverninstitusjon. Det utgjorde i underkant av tre prosent av alle barn med barneverntiltak, og syv prosent av alle barn med tiltak utenfor hjemmet. Det disse barna har til felles er at de av ulike grunner ikke kan bo hjemme. De har alle sin historie og sin opplevelse av hva som har vært grunnen til at de for en kortere eller lengre periode har bodd på barneverninstitusjon.

Uavhengig av hvor et barn bor har alle barn de samme rettighetene. For barn som bor på barnevernsinstitusjon er det ekstra viktig at disse rettighetene sikres og følges opp. Alle barn har en grunnlovsfestet rett til vern om sin personlige integritet, rett til å bli hørt og rett til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn^[1]. Barn som bor på barneverninstitusjon, har rettigheter i tråd med Lov om barneverntjenester (barnevernloven) § 5-9 og i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjon (rettighetsforskriften). Her er barnets rett til omsorg, vern, beskyttelse, trygghet og utviklingsmuligheter tydeliggjort gjennom institusjonens plikt til å gi barn god og forsvarlig omsorg, vern og behandling. Disse rettighetene bidrar til å legge grunnlaget for at barn som bor på institusjon kan sikres varige og positive endringer, utviklingsmuligheter, økt livskvalitet og trygge rammer^[2].

Rett til omsorg og trygghet når barn ikke kan bo hjemme

Barn på barnevernsinstitusjon har samme behov for omsorg og trygghet som alle andre barn. Men, barna har ofte vokst opp med påkjenninger, utfordringer og belastninger, som stiller spesielle krav til omsorgen de har behov for. Balansen mellom trygghet, omsorg og nødvendige grenser er utfordrende i all omsorg til barn. Det er de voksne som har ansvar for å verne og beskytte barn mot farlige situasjoner. På samme måte som foreldre må sette nødvendige grenser skal også voksne på barnevernsinstitusjoner gjøre dette. Forskjellen er at når institusjoner gjør dette, må de dokumentere hva de har gjort, hvorfor og hvordan. Dette dokumenteres oftest som enkeltvedtak og omtales som tvangsprotokoll.. Når barn har vært utsatt for tvang har de mulighet til å klage på den tvangsbruken de har vært utsatt for. Denne muligheten til å klage er en viktig rettsikkerhetsgaranti, og det gir statsforvalter og tilsynet innsikt i hvordan barna har opplevd tvangen.

Innholdet og vurderingene i denne rapporten omfattes av barnevernloven av 1992 med tilhørende forskrifter. Lov- og forskriftshenvisningene i rapporten vil derfor være til dette lovverket.

[1] Grunnloven § 104, FNs barnekonvensjon art. 3, 12, 20 og den europeiske menneskerettskonvensjon

[2] Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven