8. Avsluttende oppsummering og forslag til utvikling

Sammenstilling av statsforvalternes årsrapporter er basert på over 2000 institusjonstilsyn i 2020 og 2021. Sammen med tallene for tvangsprotokoller og klager, gir sammenstillingen viktig innsikt for tilstandsbildet for barneverninstitusjonene.

Statsforvalternes generelle vurdering er at mange barn mottar god omsorg og at institusjonene forsøker å tilrettelegge for trygge og omsorgsfulle tiltak. Like fullt kommer det frem informasjon som gir grunn til bekymring – som at flere barn og unge opplever institusjonen som utrygg, og at enkelte statsforvaltere vurderer at institusjonene har utfordringer med å gi barn og unge tilstrekkelig trygghet.

Vi vil avslutningsvis trekke frem noen momenter fra sammenstillingen, som vi mener er særlig betydningsfulle for barns situasjon på barnevernsinstitusjon.

Statsforvalternes oppsummeringer viser at manglende samhandling, kompetanse og bemanning gjør det utfordrende å gi barna med de mest komplekse behovene, et forsvarlig og tilpasset institusjonstilbud. 

8 av 9 statsforvaltere vurderer at barna ikke får den oppfølgingen de har behov for – i samarbeid mellom barnevernet, helsetjenester, skole og politi. Gjennomgående vurderes det at barn med behov for psykisk helsehjelp ikke mottar den hjelpen de har krav på. Konsekvensene for barna er at manglende samarbeid fører til at de ikke får tilbud og tiltak som er tilpasset og tilrettelagt deres behov. Flere av institusjonene mangler de faglige verktøyene eller metodene til å ivareta det enkelte barns behov. Konsekvensene for barna er alvorlige – selvskading, voldshendelser og barna utsettes for ulovlig bruk av tvang. Videre at barn med komplekse behov må flytte flere ganger fordi institusjonen ikke er rigget for å håndtere barnets sterke uttrykk. Det trekkes også frem fra flere av embetene at det er uheldig at barn som fra før kan ha opplevelser med vold, får nye opplevelser med å være vitne til konflikter og alvorlige hendelser på institusjonen.

Det er godt kjent at barn på barneverninstitusjon ofte har omfattende oppfølgingsbehov på flere livsområder, grunnet manglende trygghet, omsorg og stabilitet i tidligere omsorgssituasjoner. Det er bekymringsfullt at institusjonene som skal ivareta disse barna ikke er tilpasset eller egnet for å ivareta deres behov. Helsetilsynet har ved flere anledninger fremmet denne bekymringen^[16]. Vi mener det er svært alvorlig dersom disse barna ikke gis et forsvarlig omsorg- og behandlingstilbud.

Det er liten tvil om at oppgavene barnevernsinstitusjonene forvalter er komplekse og krevende. Tilsynets rolle er å avdekke svikt og forbedringsområder. Statsforvalterne gir likevel eksempler på hva som bidrar til god praksis. Der rammene og systemet rundt fungerer, bidrar det til at barn og unge får den omsorgen og behandlingen de har krav på. Utdragene fra flere av årsrapportene indikerer at god internkontroll, styring og ledelse av institusjoner er en forutsetning for å gi barn og unge god og forsvarlig omsorg og behandling.

[15] Barneombudet, De tror vi er shitkids.

[16] Likelydende brev fra Helsetilsynet til Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, 5. januar 2022 (2021/2639-3, 1A HAK)

Omsorg og rammer. Når barn trenger mer. (Rapport fra Helsetilsynet ; 9/2019) Oslo: Statens helsetilsyn, 2019.

Gjennomgang av barnevernets oppfølging av de to jentene som var plassert på Vestlundveien ungdomssenter og som senere døde. Offentlig versjon. Oslo: Statens helsetilsyn, 2020.

Det er viktig å ha god oversikt over all bruk av tvang, men vi mener det må rettes et særlig blikk mot tvang etter rettighetsforskriften § 14 tvang i akutte faresituasjoner. Slik tvang oppleves i praksis som svært inngripende, da det ofte skjer uforutsett og ofte er foranlediget av en alvorlig situasjon som involverer barnet og de ansatte.

Vi ser en økning i bruk av tvang etter § 14. Statsforvalterne vurderer at det kan være en sammenheng mellom denne økningen, og at tiltakene ikke er tilpasset eller egnet til barnas behov. Helsetilsynet mener det gir grunn til stor bekymring om barn utsettes for tvang i forsøk på å ivareta dem, i mangel på andre virkemidler.

Helsetilsynet deler statsforvalternes bekymring for nedgangen i antall klager på tvang etter rettighetsforskriftens § 14. Barns rett til å klage er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Tvangsprotokollene og klagene gir viktig innsikt i hvordan tvang kan forebygges gjennom dokumentasjonen av hva som skjer i tilknytning til de ulike tvangssituasjonene. Flere embeter trekker frem at nye maler for utfylling av klager kan ha økt terskelen for å klage. Vi mener at det er viktig å få mer kunnskap om hva som kan være årsaker til nedgangen av antall klager.

Vi vet at andelen barn og unge med komplekse behov på barnevernsinstitusjon øker og økningen i tvangsbruk kan ha sammenheng med dette^[18]. Statsforvalternes vurderinger av mangler ved forebygging av tvang er viktig innsikt til mulig forbedring på et område som virkelig kan få stor betydning for barn på barnevernsinstitusjon.

Når evaluering og dokumentasjon av tvang og andre inngrep mot barn ikke gjøres godt nok, utgjør dette en stor risiko for rettssikkerheten til barn som bor på barneverninstitusjon. Barna kan utsettes for ulovlig tvang. Når institusjonene ikke har systematisk oppfølging av bruk av tvang, reduseres også institusjonenes mulighet til å lære og korrigere egen praksis – med mål om å forebygge fremtidig tvangsbruk. Statsforvalterne vurderer at manglende systematisk oppfølging kan sees i sammenheng med utfordringer i opplæring, internkontroll og styring av institusjonene.

Statsforvalteren i Vestlands funn om at tvang kunne vært unngått dersom de ansatte hadde tatt seg bedre tid, illustrerer viktigheten av relasjonsarbeid, kommunikasjon og det å ha kunnskap om hva som kan trigge eller utløse uønsket atferd hos barn og unge. Opplæring, kompetanse og bemanning er en forutsetning for institusjonenes arbeid med å tilrettelegge miljøterapien for å forebygge, evaluere og dokumentere bruken av tvang.  

[17] Forandringsfabrikken, Hvis jeg var ditt barn.

[18] Nanna S. Kayed.. et al. Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Trondheim : Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, 2015.
Leo A. Grünfeld... et al. Institusjonstilbudet i barnevernet. Oslo : Menon Economics, 2020.

Denne rapporten gir viktig innsikt for å utvikle institusjonstilsynet, slik at tilsynet i større grad kan bidra til at barn og unge som bor i barneverninstitusjon får forsvarlig omsorg og behandling.

Helsetilsynets prosjekt Kvalitetsutvikling av institusjonstilsynet skal bidra til å sikre et harmonisert og godt tilsyn med barneverninstitusjoner. Prosjektet har en helhetlig tilnærming for å sikre god kvalitet i alle aktiviteter, prosesser og vurderinger som gjøres i forbindelse med institusjonstilsynet. Ikke minst handler det om å synliggjøre viktigheten av arbeidet som gjøres i planleggingen av det stedlige tilsynet og hvordan funn fra tilsynet skal følges opp. Ved at tilsynet utføres med ønsket kvalitet i alle ledd, vil det bidra til en mer treffsikker kontroll av at institusjonene gir barn og unge forsvarlig omsorg og behandling. Kunnskapen fra rapporten, gir viktig bidrag til videre arbeid med dette utviklingsarbeidet.

Bekymringen for at barna med komplekse behov ikke får den hjelpen de trenger kan illustrere et behov for å se nærmere på en mer helhetlig tilnærming i tilsynet rundt disse barna. I videre utvikling av institusjonstilsynet vil vi se mer på om andre tilsynsmessige virkemidler i større grad bør tas i bruk. Dette for å lykkes bedre i å undersøke temaer om ansvarsfordeling og tverrfaglig oppfølging på måter som bidrar til å skape forbedring.

I tråd med ny tilsynsforskrift skal institusjonstilsynet se mer på hvilke temaer for tilsyn som er særlig egnet for å skape varig forbedring for barn som bor på barnevernsinstitusjon. Vi mener at hvordan institusjonene jobber med forebygging av tvang er et slikt tema. Vi deler Statsforvalter i Trøndelags^[19] betraktning om viktigheten av å se på innholdet i protokollene, og ikke bare antallet.

Kun halvparten av barna som får tilbud om samtale, snakker med tilsynet. Oppsummeringene viser at det barna forteller er viktig. Det å legge til rette for samtaler med barna på måter slik at barna settes i stand til å dele sine erfaringer, er en viktig forutsetning for å få til et kvalitativt godt institusjonstilsyn. Informasjonen barna kommer med må videre vektlegges i vurderingen av hvordan institusjonen arbeider med forsvarlig omsorg og behandling.

[19] Årsrapport 2022. Trondheim: Statsforvalteren i Trøndelag, 2023.