Sammendrag

Rapporten, Oppsummering av statsforvalters tilsyn med barnevernsinstitusjoner i 2020 og 2021, er en sammenstilling av statsforvalternes årsrapporter fra 2020 og 2021. I disse årene ble gjennomført 1752 tilsyn med nesten 900 institusjoner. Sammen med tall på tvangsprotokoller og klager, gir dette et bilde av tilstanden ved landets barnevernsinstitusjoner.  

Funnene fra statsforvalternes tilsyn med barnevernsinstitusjoner viser utfordringer som kan hindre at barn får riktig hjelp til riktig tid. Rapporten beskriver et utfordringsbilde som er gjenkjennbart fra tidligere rapporter fra Helsetilsynet.

Utfordringer på tvers av embetene

Formålet med statsforvalternes tilsyn med barneverninstitusjoner er:

• å kontrollere at lov- og regelverk følges
• at barnas rettssikkerhet ivaretas
• at institusjonene gir barna forsvarlig omsorg og behandling.

Generelt beskriver statsforvalterne hvordan institusjonene strekker seg langt for å imøtekomme og ivareta barnas behov, og sikre at barna har det trygt og godt.  Likevel tydeliggjøres det et samlet utfordringsbilde på tvers av embetene. Dette er utfordringer som påvirker institusjonenes mulighet til å gi barna det de har rett på. Utfordringene viser viktigheten av tydelig ansvarsdeling og samarbeid mellom instanser som skal bidra til å gi barna varig endring og positiv utvikling.

Rapporten trekker frem følgende momenter som er særlig betydningsfulle for barn på barnevernsinstitusjon:

• manglende samhandling, kompetanse og bemanning gjør det utfordrende å gi et forsvarlig og tilpasset institusjonstilbud
• alvorlig tvangsbruk øker - men andel klager går ned
• barn med komplekse behov stiller særlige krav til forebygging av tvang

Kompleksiteten øker

Statsforvalterne fremhever at kompleksiteten i barnas behov og utfordringer øker. Årsrapportene beskriver en situasjon hvor barn som bor på institusjon i stor grad trenger koordinert hjelp fra flere instanser på samme tid og at dette krever bedre samarbeid på tvers av ulike instanser. Særlig fremheves utfordringer knyttet til helsemessige oppfølging.

I tillegg trekker statsforvalterne frem i hvilken grad det finnes tilgjengelig tiltak som er tilpasset barnas reelle behov. Her påpeker de også viktigheten av at barnas utfordringer er tilstrekkelig kartlagt i forkant av flytting til institusjon. Flere statsforvaltere beskriver at institusjonene ikke er tilpasset eller har de nødvendige forutsetningene for å ivareta behovene til barna. En konsekvens blir at institusjonene får ansvaret for oppfølging av barnet uten nødvendig bistand fra andre instanser.

Markant nedgang i antall klager

Det totale antallet innsendte tvangsprotokoller har siden 2017 vært relativt stabilt. Dette gjelder også hvordan protokollene er fordelt etter type tvangsbruk, inngrep og begrensninger. Når barn utsettes for tvang eller andre inngrep har de rett til å klage, og denne klageretten er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Antall klager har vært relativt stabilt fra 2017 til 2020, men fra 2020 til 2021 har antallet gått markant ned. Det er nesten en halvering av innsendte klager.

Flere av statsforvalterne trekker frem situasjoner hvor tvang kunne ha vært unngått, hvis forebyggingen hadde vært mer systematisk.

Avhengig av koordinert samarbeid

Institusjonene har selv ansvar for å etterleve kravene til forsvarlige tjenester og rette

lovbrudd. Tilsyn skal bidra til at lovbrudd avdekkes og rettes og styrke forbedringsarbeidet i institusjonene. Som denne rapporten viser, fremstår det som en utfordring for institusjonene alene å skulle gjennomføre nødvendige endringer, ettersom institusjonenes mulighet for å ivareta barnas behov er avhengig av koordinert samarbeid med mange ulike instanser. Helsetilsynet mener at det er nødvendig med bedre samarbeid og tydelig ansvarsdeling mellom instansene, slik at barn som ikke kan bo hjemme får et tilbud som bidrar til at de får optimalisert sine oppvekst- og utviklingsbetingelser. 

Leseveiledning

Rapporten består av syv kapitler som oppsummerer statsforvalternes tilsyn med barnevernsinstitusjoner i 2020 og 2021.

Kapittel 1- Statsforvalters tilsyn med barnevernsinstitusjoner, beskriver formål og rammer for tilsyn med barnevernsinstitusjoner, og også datagrunnlaget rapporten er basert på.

Kapittel 2 - Gjennomføring av tilsyn med barnevernsinstitusjoner i 2020 og 2021, beskriver omfanget og volumet av tilsynet.

Kapittel 3 - Samtaler med barn, handler om statsforvalters samtaler med barn som bor på institusjon. Statsforvalter skal ta kontakt med hvert enkelt barn å tilby dem en samtale når de er på tilsyn.

Kapittel 4 - Statsforvalters vurdering av institusjonene, gir en oppsummering av statsforvalternes vurderinger fra årsrapportene.

Kapittel 5 - Bruk av tvang og begrensninger i institusjonene, viser antallet innrapporterte tvangsprotokoller til statsforvalter.

Kapittel 6 - Statsforvalternes behandling av klager etter rettighetsforskriften, gir en oversikt over antallet innsendte klager på bruk av tvang eller andre begrensninger fra barn på institusjon.

Kapittel 7 - Avsluttende oppsummering og forslag til utvikling, beskriver mer utdypende de momentene som er særlig betydningsfulle for barn på barnevernsinstitusjon. Kapittelet viser også til arbeid som er igangsatt for å sikre kvaliteten i institusjonstilsynet, og hvordan bidra til god og treffsikker faglig styring av statsforvalternes tilsyn med institusjoner.