7. Hva mangler vi kunnskap om?

Gjennomgangen av tilsynserfaringer viser at det er behov for flere planlagte tilsynsaktiviteter som kan fange opp hvordan spesialisthelsetjenestene sikrer at eldre i sykehus får god og trygg helsehjelp. Aktiviteten i spesialisthelsetjenestene for eldre er høy, men tilsynsaktiviteten er tilsvarende lav. Vi vet at eldre pasienter med sitt sykdomspanorama i hovedsak mottar helsetjenester i den somatiske helsetjenesten.

Retten til å klage eller til å anmode om tilsyn er en viktig rettsikkerhetsgaranti, og statsforvalterne bruker mye ressurser på disse sakene. Dataene våre viser imidlertid at sammenlignet med andre aldersgrupper kommer det færre klager som gjelder eldre i spesialisthelsetjenesten, og klager får relativt sjelden medhold i klagen. Dette kan bety at vi får lite informasjon fra disse sakene om risikoområder i spesialisthelsetjenesten. Det forsterker behovet for å gjennomføre planlagte tilsynsaktiviteter. De bekymringene denne rapporten beskriver er et godt utgangspunkt for planlegging av videre tilsynsaktivitet.

En planlagt tilsynsaktivitet må oppleves som nyttig for tjenestene. Et tilsyn som ikke tjenestene selv opplever som relevant, eller knyttet til en problemstilling de ikke kjenner seg igjen i, vil sannsynligvis ha liten effekt. I tillegg bør ikke tilsynstema være så avgrenset at det bommer på helheten i utfordringene som tjenestene står i. Det hjelper for eksempel ikke å forbedre rutiner for å behandle hoftebrudd hvis strukturen i tjenesten ellers ikke fungerer.

Hvis en tilsynsinnsats med tjenester til denne pasientgruppen kan bidra til forbedring, kan det ha stor betydning både for pasientene og for tjenestene. Hvis tilsyn kan bidra til å forebygge at eldre sirkulerer mellom hjemmet, sykehjem og sykehus i «karusell», kan gevinsten på sikt være bedre ressursutnyttelse og ikke minst bedre livskvalitet for de eldre selv.

I denne rapporten beskriver vi noen utfordringer som vi har fått oversikt over basert på våre tilsynserfaringer. Underveis i arbeidet har det imidlertid kommet opp noen andre temaer og forhold som det er knyttet bekymring til, men som vi har lite eller ingen tilsynserfaringer om. Nedenfor nevner vi kort temaene uten å gå dypere inne i aktuell litteratur fra andre kilder. Lista er ikke uttømmende.

Digitale tjenester. Statsforvalterne har foreløpig ingen konkrete tilsyns- og klagesaker der ny teknologi og digitale tjenester er tema. Det er allikevel viktig at vi som tilsynsmyndighet følger utviklingen nøye framover: kan en økning i tjenesteyting via digitale flater medføre risiko for at skrøpelige eldres behov for helsetjenester ikke blir dekket?

Alderspsykiatri. I arbeidet med denne rapporten har vi sett på somatiske tjenester til eldre. Våre data fra både varselordningen og fra rettighetsklager viser at de sakene som angår pasienter over 65 år oftere gjelder somatiske tjenester. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at dette kan ha sammenheng med en underrapportering eller et lavt fokus på psykiatri hos de eldre.

Kulturell sensitivitet og språk. Språk, kommunikasjon og kulturell sensitivitet blir stadig mer aktuelt med tanke på ivaretakelse av rettssikkerhet, tillit og pasientsikkerhet for eldre. Enkelte statsforvaltere nevnte at misforståelser og feil kan oppstå når helsepersonellet ikke har norsk som førstespråk og ikke snakker godt norsk. På den andre siden må helsepersonell med norsk som morsmål være ekstra oppmerksomme i møte med eldre pasienter som har et annet førstespråk og kommer fra en annen kultur. Dette blir forsterket når pasienten har en kognitiv svikt og ofte hører og ser dårlig.

Rehabilitering. Eldre pasienter har behov for spesiell rehabilitering, og kunne fått større effekt av behandlingen i spesialisthelsetjenestene hvis de også fikk god rehabilitering. Mangelfullt tilbud om rehabilitering til eldre etter skader, operasjoner og alvorlig sykdom er helt klart et risikoområde.

Våre tilsynserfaringer sier lite om det store volumet av tjenester som gis. Gjennomgangen av data fra våre interne kilder viser at disse har begrenset verdi når det gjelder å beskrive generaliserbar risiko i helse- og omsorgstjenestene.

Begrensningene i materialet knytter seg både til hvilke saker og problemstillinger som når Helsetilsynet (utvalget av data) og til hvilken informasjon som samles inn. En tredje utfordring knytter seg til Helsetilsynets og statsforvalternes registreringssystemer, samt tekniske og juridiske begrensninger i hva slags informasjon som kan hentes ut og sammenstilles på en effektiv måte.

Kvantitative data som er hentet fra tilsynets egne saksbehandlings- og registreringssystemer er i all hovedsak innhentet med tanke på å følge opp saksgang og rapportere på volumkrav, og er ikke samlet inn for analyseformål. Dette begrenser muligheten til å trekke ut analyser knyttet til andre ting enn volum over tid, slik som bestemte pasientgrupper eller hendelser. Kvalitative data er hentet fra rapporter fra planlagte tilsyn og alvorlige hendelser. Disse rapportene er skrevet med tanke på å beskrive risiko i forbindelse med gitte hendelser eller situasjoner, og inneholder begrenset med informasjon som gjør at de egner seg dårlig til å generalisere.

I Helsetilsynets strategiske plan for 2020 til 2025 oppstilles fem mål for perioden, der samtlige mål avhenger av tilsynets evne til å produsere kunnskap basert på egne erfaringer og kommunisere denne kunnskapen effektivt. Derfor er erfaringene vi har gjort i dette grunnarbeidet viktige for å belyse om Helsetilsynet er i stand til å nå sine strategiske mål med dagens datasystemer og registreringer. Særlig gjelder det strategimål 3 «Kunnskap fra tilsyn og klagesaker brukes av dem som trenger den» og 5 «Vårt arbeid skal være i forkant av fremtidens tilsynsfaglige behov».

Helsetilsynets digitaliseringsstrategi peker på at organisasjonens arbeid er preget av eldre IKT-løsninger som hindrer effektiv oppnåelse av strategiske mål og svekker etatens evne til å digitalisere arbeidsprosessene. Vi har behov for data som er innsamlet til analyseformål for å kunne løse våre oppgaver godt og effektivt. Våre funn fra denne gjennomgangen komplementerer analysen som ligger til grunn for digitaliseringsstrategien.