Sammendrag

Vi blir mer utsatt for sykdom og svekket funksjon etter hvert som vi blir eldre. Eldre har flere kroniske sykdommer og bruker flere legemidler enn yngre, og er i mye større omfang i kontakt med helse- og omsorgstjenesten enn yngre. Å sikre gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til denne pasientgruppen er viktig, spesielt med tanke på demografiske endringer i befolkningen som gjør at vi blir flere eldre og færre i arbeidsfør alder.

Tilsynsmyndighetene får informasjon om helse- og omsorgstjenestene gjennom håndtering av varsler om alvorlige hendelser, behandling av rettighetsklager og tilsynssaker, gjennomføring av planlagte tilsyn og andre tilsynsaktiviteter. For at denne informasjonen skal bli til kunnskap om tjenestene må den kunne ses i sammenheng. Det krever en systematisk gjennomgang og sammenstilling av informasjon.

I denne rapporten oppsummerer vi våre tilsynserfaringer om somatiske spesialisthelsetjenester til eldre. Vi sammenstiller datakilder fra tilsynsarbeidet som vi ikke har sett i sammenheng på en systematisk måte tidligere. Dette gir oss viktig informasjon om risikoområder i tjenestene, men også informasjon om våre egne datakilder og begrensningene i disse.

Våre tilsynserfaringer viser at saker som angår den eldre pasienten i all hovedsak knytter seg til somatisk helsehjelp, både når det gjelder varsler om alvorlige hendelser og rettighetsklager. Vi ser også at det relativt sett er få av disse klagene som kommer fra eldre pasienter. Eldre er i tillegg overrepresentert i tilsynssaker som gjelder tjenester fra både kommune og spesialisthelsetjeneste. I løpet av de siste årene har det vært gjennomført få planlagte tilsyn med somatiske helsetjenester til eldre som tema.

I rapporten beskriver vi risikoområder som peker seg ut etter gjennomgangen av våre tilsynserfaringer. Vi har valgt å belyse disse gjennom et pasientforløp på sykehus, fra akuttmottaket til innleggelse på sengepost og utskrivning til kommunen.

Noen risikoområder peker seg ut som spesielt viktige:

En fragmentert og høyspesialisert tjeneste

Den fragmenterte og høyspesialiserte spesialisthelsetjenesten er ikke hensiktsmessig organisert med tanke på de skrøpelige eldre pasientenes behov. Selve organiseringen medfører fare for at skrøpelige eldres helhetlige behov ikke blir ivaretatt. Det kan innebære at sykdommer ikke blir oppdaget, eller at grunnleggende behov, som for eksempel mobilisering, munnstell og ernæring, ikke blir godt nok ivaretatt. Konsekvensen kan bli at pasienten gradvis fallerer under en innleggelse, til tross for at hen får riktig behandling for det hen er innlagt for.

Grunnleggende geriatrisk kompetanse

Det er behov for grunnleggende geriatrisk kompetanse hos alle som jobber med pasienter i spesialisthelsetjenesten. Dersom sykehusene ikke har personell med geriatrisk kompetanse eller sykepleiefaglig spesialkompetanse om de eldre pasientene og deres spesielle behov, er det en fare for at de ikke får god og helhetlig helsehjelp.

Oppmerksomhet knyttet til karakteristika ved den eldre, skrøpelige pasienten

Skrøpelige eldre har ofte flere sykdommer som kan gi et sammensatt symptombilde. Eldre har oftere kognitiv svikt og kan i varierende grad gjøre rede for sin egen sykdom og situasjon. Dette krever oppmerksomhet, observasjonskompetanse og tid med pasienten.

Samhandling mellom tjenestenivå ved utskrivning av eldre pasienter

Ved utskrivning av eldre pasienter, enten til hjemmet eller ulike tilbud i kommunen, er det fare for svikt. Særlig viktig er det at sykehuset legger en plan ved utskrivning av pasienter og at planen blir overført til den instansen i kommunen som skal følge opp. Spesialisthelsetjenesten, enten det er døgnavdeling, dagkirurgi eller poliklinikk, må kommunisere med oppfølgende instans i kommunen for å sikre at pasienten får forsvarlig behandling og oppfølging etter utskrivning. En konsekvens av dårlig organisert eller for tidlig utskriving er at pasienten reinnlegges etter kort tid.

Legemiddelbehandling

Et sentralt risikoområde er legemiddelbehandlingen, spesielt hvordan den blir fulgt opp i overgangen mellom sykehus og kommune. Dette handler både om at noen må ta det faglige ansvaret for at en helhetlig legemiddelgjennomgang blir gjennomført, men også at noen må ha oversikt over faktisk legemiddelbruk, noe som inkluderer både at man sikrer at pasienten får de legemidlene hen skal ha og at de blir brukt riktig.

Digitalisering av helsetjenestene

Dersom planene for digitalisering av helsetjenestene blir gjennomført i tråd med det de regionale helseforetakene forespeiler i utviklingsplanene sine, åpner det for nye risikoområder. Det vil være ekstra viktig å følge med på hvordan spesialisthelsetjenesten legger til rette for å forebygge digitalt utenforskap.