2. Velferdsteknologi som helsetjeneste

Helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) gir kommunene ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, inkludert velferdsteknologi som trygghetsalarmer. Det er gitt anbefalinger om responstjenester for trygghetsskapende teknologier fra Helsedirektoratet[2] (utgitt i november 2016). Dette er veiledende anbefalinger, som ikke er juridisk bindende for kommunen, men som sier noe om gjeldende faglige føringer på feltet. Vi tar anbefalingene i betraktning i våre vurderinger av saken.

Kommunene bruker stadig mer velferdsteknologi for å øke tryggheten og selvstendigheten til innbyggerne, spesielt for eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Trygghetsalarmer er en del av disse løsningene. Målet med en trygghetsalarm er å gi brukerne økt trygghet og sikkerhet.

• Trygghetsalarm er en enhet, eksempelvis som et smykke rundt halsen, som kan brukes til å tilkalle hjelp ved behov. Ved utløst alarm kontakter enheten et responssenter, som kan kommunisere med tjenestemottaker via tale. Enheten kan sies å være en svært enkel telefon, som er utformet for tjenestemottakere som av ulike årsaker ikke kan forventes å bruke «vanlig» mobiltelefon til å ringe etter hjelp. Trygghetsalarmer kan være stasjonære, altså montert hjemme hos tjenestemottaker og kan da være koblet til andre sensorer som for eksempel brann- eller dørsensorer, eller mobile alarmer, som bruker mobiltelefoni og GPS-sporing.
• Responssentertjenesten mottar, vurderer, dokumenterer og reagerer på varsler fra velferdsteknologiske løsninger som brukerne har. Disse sentrene, også kalt alarmsentraler, kan være organisert ulikt fra kommune til kommune og kan være både kommunale og private. Ofte betjener (responssenteret)e flere kommuner. Når en trygghetsalarm utløses, vurderer (responssenteret) hvor alvorlig situasjonen er. De kan avslutte saken umiddelbart, sende den videre til hjemmetjenesten for utrykning, eller kontakte legevakt eller 113 ved alvorlige hendelser.
• Utførende tjeneste hjelper tjenestemottaker når responstjenesten mener det er behov for hjelp etter en utløst alarm. Dette kan være hjemmetjenesten eller andre tjenesteytere som kommunen har avtale med. Pårørende eller frivillige kan også hjelpe tjenestemottaker etter avtale med kommunen, men de regnes ikke som en del av kommunens tjenestetilbud.

Arbeidsflyten fra varsling utløses og skal håndteres i samhandling mellom responssentertjenesten og utførende tjeneste, kan beskrives som i figuren nedenfor:

Figur 1: Hendelsesforløp for responstjenester for velferdsteknologiske løsninger (figur laget av Helsedirektoratet)[3] (klikk for å se figurbeskrivelse)

Om en responstjeneste med trygghetsalarm regnes som en helse- og omsorgstjeneste, må avgjøres konkret, basert på formålet kommunen har for å tilby løsningen[4].

XXXX kommune har oppgitt at formålet med trygghetsalarm er [5]:

• å skape trygghet hos bruker
• at brukerne skal få nødvendig helsehjelp
• å forebygge/utsette institusjonsinnleggelse
• å avlaste pårørende

I de tilfeller tjenestemottakeren, som i vårt tilfelle, har fått tildelt trygghetsalarm som ledd i kommunens helse- og omsorgstjenester, vil HOL og annet regelverk som regulerer helsetjenester gjelde for kommunen.

[3] Kilde: Anbefalinger om responstjenester for trygghetsskapende teknologier s. 12

[4] Se note 2 og veilederen punkt 2.2

[5] Se XXXX kommunes rutine, Trygghetsalarm (mobil og stasjonær), XXXX