3. Lovgrunnlag og faglig normering

Statens helsetilsyn er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten, og skal i saker som gjelder varsel om alvorlige hendelser foreta stedlig tilsyn dersom dette anses nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst. Dette fremgår av helsetilsynsloven § 6 andre ledd, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 a.

Et tilsyn inkluderer en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over regelverk som ble lagt til grunn i tilsynet.  

• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
• Lov om spesialisthelsetjeneste m.m.
• Lov om pasient- og brukerrettigheter
• Lov om helsepersonell m.v.
• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• Forskrift om pasientjournal

Den faglige normeringen er først og fremst bygget på: 

• Anbefalinger gitt i Helsedirektoratets veileder om helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (IS-1971)
• Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (IS 1511) Helsedirektoratet (2008) som ble erstattet av:
• Nasjonal faglig retningslinje for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Helsedirektoratet (publisert april 2024)
• Helsedirektoratets nasjonale faglige råd om selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging (2021)

Vi gjør nærmere rede for regelverket og normering i vurderingsdelen i rapporten Vi presentere regelverk og normering under hvert vurderingstema for på den måten å koble det tettere sammen til selve vurderingen.

Kort om forebygging av selvmord blant innsatte

Helsepersonell som gir helsehjelp i fengsler skal ha kunnskap om at innsatte er en risikoutsatt gruppe med høyere forekomst av dårlig psykisk helse, som også er forbundet med økt selvmordsfare i tiden under soning. 5 Selvmord kan ikke predikeres på individnivå. Helsetjenestenes ansvar omhandler forebyggende tiltak, som å kartlegge og vurdere psykisk helsetilstand, slik at risikofaktorer, tegn og symptomer som kan være forbundet med økt selvmordsfare kan avdekkes og persontilpassede forebyggende tiltak kan iverksettes.1,2,3

Risikoen for selvmord er spesielt høy det første døgnet etter innsettelse og de fleste selvmord inntreffer i løpet av de første tre ukene etter innsettelse. 5 I fengselet må det derfor forventes at kartleggingen skjer så raskt som mulig etter innsettelsen. Dersom økt selvmordsfare avdekkes, må kvalifisert helsepersonell vurdere situasjonen og iverksette tiltak som kan redusere selvmordsfaren, som for eksempel tettere oppfølging, hjelp til søvn, utredning og behandling i psykisk helsevern. 2,3,4