2. Aktuelt lovgrunnlag og faglige normeringer

Relevant lovgrunnlag for den tilsynsmessige vurderingen i saken er lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven), lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven), lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring), samt forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften)

Det er virksomheten selv som har ansvaret for at tjenestene som tilbys til enhver tid er forsvarlige, og at virksomheten drives i samsvar med de krav som er fastsatt i lov og forskrift. Sentralt for vurderingen i saken er virksomhetens plikt til å planlegge og gjennomføre virksomheten aktiviteter slik at det kan sikres forsvarlige tjenester for pasienter som er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern.

Det er et grunnleggende krav til helsetjenesten at den helsehjelpen som ytes er faglig forsvarlig. Forsvarlighetskravet gjelder både for virksomheter og for det enkelte helsepersonell, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. helsepersonelloven § 16 og helsepersonelloven § 4.

Kravet om forsvarlighet gjelder både for det enkelte helsepersonells yrkesutøvelse og virksomhetenes tilrettelegging av helsehjelpen. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand der dette er nødvendig.

I forsvarlighetskravet ligger også en plikt for ledelsen til å organisere virksomheten slik at helsepersonellet kan yte forsvarlig helsehjelp og overholde sine lovpålagte plikter, og sørge for at den enkelte pasient gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Det vil si at lovens forsvarlighetskrav kan være brutt, for eksempel på grunn av manglende rutiner eller uforsvarlige rutiner, selv om enkelthelsepersonell ikke kan bebreides.

Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern er en strafferettslig særreaksjon som kan idømmes lovbrytere som begår alvorlig volds- eller voldspreget kriminalitet og som retten vurderer var strafferettslig utilregnelig på gjerningstidspunktet, og dermed strafferettslig utilregnelige. Denne særreaksjonen kan benyttes i de situasjonene der retten anser at det er en nærliggende fare for at tiltalte, hvis vedkommende forblir ubehandlet, på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som krenker eller utsetter andres liv, helse eller frihet for fare.

Hovedformålet med særreaksjonen er samfunnsvernet, dvs. å beskytte samfunnet mot alvorlige lovbrudd som krenker liv, helse eller frihet. Det særegne i saker som gjelder dom på overføring på tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 første ledd, er at hensynet til behandling og rehabilitering av pasienten og dennes rett til medvirkning, kommer bak hensynet til samfunnsvernet dersom det oppstår konflikt mellom formålene.

Bestemmelser om gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern fremgår av psykisk helsevernloven kapittel 5. Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern er gitt oppgaven med å utarbeide og oppdatere retningslinjer for å sikre nødvendig samhandling og oppfølging mellom helse- og omsorgstjenesten og justissektoren, og veilede virksomheten ved valg av behandlingssted, jf. psykisk helsevern loven §§ 5-2 a, 5-2 b og 5-6 b. (1).

Det fremgår av lovverk og retningslinjene at det ved domfellelse etter straffeloven § 62 første ledd, skal virksomheten utpeke en faglig ansvarlig for det tvungne vernet og at denne i gjennomføringen særlig skal legge vekt på behovet for samfunnsbeskyttelse. Med faglig ansvarlig menes den som har myndighet til å beslutte hvordan særreaksjonen skal gjennomføres. Den faglig ansvarlige skal være lege som er spesialist i psykiatri eller en psykologspesialist innen klinisk voksenpsykologi, jf. psykisk helsevernloven § 1-4 og psykisk helsevernforskriften § 5. Det er ikke stilt særskilte formelle krav til faglig ansvarlig for pasienter på dom til tvungent psykisk helsevern, utover det generelle kravet i psykisk helsevernforskriften § 5 om at den faglig ansvarlige skal ha tilfredsstillende kunnskaper om helselovgivningen med særlig vekt på psykisk helsevernloven.

Den faglige ansvarliges rolle og ansvar er beskrevet nærmere i Helsedirektoratets publikasjon «Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern». 

I psykisk helsevernloven § 5-3 første ledd annet punktum er det fastsatt at den faglig ansvarlige for vedtaket i løpet av den innledende obligatoriske observasjonstiden på tre uker bør rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige.

Påtalemyndigheten er pålagt en tilsyns- og kontrollfunksjon under gjennomføringen av særreaksjonen. Kontrollfunksjonen omhandler hensynet til samfunnsvernet. Påtalemyndigheten har derfor behov for å bli informert om de domfeltes behandling.

Dersom påtalemyndigheten mener at samfunnsvernet ikke blir godt nok ivaretatt der hvor domfelte oppholder seg/får behandling, kan påtalemyndigheten begjære endring i gjennomføringen.

Alle nye forhold som kan ha betydning for samfunnsvernet og dermed for påtalemyndighetens kontrollfunksjon, skal meddeles fortløpende til ansvarlig statsadvokat, med kopi til ansvarlig politiadvokat og koordineringsenheten. Det kan eksempelvis dreie seg om endring av behandlingsnivå, rømning, nye episoder med vold og trusler og bruk av rusmidler. Det skal være samarbeid mellom virksomheten og påtalemyndigheten ved vurdering av om særreaksjonen skal opprettholdes, eller vurderinger om besøksforbud, jf. psykisk helsevernloven § 5-6 a.

Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a skal enhver som yter helsetjenester sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Virksomhetens plikt til å arbeide systematisk med kvalitets- og pasientsikkerhet understøttes nærmere i helsetilsynsloven § 5 og i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.

Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter. Dette omfatter hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen. Nærmere om innholdet i plikten fremgår av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6 til 9.

Virksomheten skal sørge for at ansatt helsepersonell gis nødvendig opplæring, etterutdanning og videreutdanning, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-10.

Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-11 har virksomheten plikt til å sørge for at pasienten får den informasjonen vedkommende har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2.

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 og 3-3 skal pasient eller pasientens nærmeste pårørende gis et tilbud om møte med virksomheten etter alvorlige hendelser. Videre har pasient og pårørende rett til informasjon om de tiltak som iverksettes i virksomheten, for at lignende alvorlige hendelser ikke skjer igjen.

Det er sentralt at virksomheten merker seg at under gjennomføringen av dom på tvungent psykisk helsevern gjelder pasient- og brukerrettighetsloven så langt den passer, jf. psykisk helsevernloven § 5-1, jf. § 1-5. Det er særlig det lovpålagte hensynet til samfunnsvernet som kan begrunne unntak fra pasientrettighetsloven.

Som en sentral del av samfunnsvernet plikter den faglig ansvarlige å varsle fornærmede eller etterlatte om ulike avgjørelser og hendelser under gjennomføringen og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern jf. psykisk helsevernloven § 5-6 c.

Virksomhetsledelsen har det overordnede ansvaret, jf. helsepersonelloven § 16.

Virksomheten må tilrettelegge for at nødvendige vurderinger av varsling av fornærmede og etterlatte kan utføres og håndteres på en forsvarlig måte og i henhold til lovgivningen, for eksempel i forbindelse med permisjoner fra døgnavdelinger.

Bakgrunnen for reglene om varsling er at det kan være en stor påkjenning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å treffe på domfelte. Formålet med varslingsreglene er at fornærmede og etterlatte skal kunne forberede seg på en eventuell risiko for å påtreffe domfelte.